Partibarometer for januar 2022 – Mindre endringer

Deling:
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Første partibarometer i det nye året viser små endringer i forhold til siste måling i det gamle året. Men tallene bekrefter de tydelige tendensene vi så på tampen av fjoråret.  

Bekrefter nedgang for Senterpartiet 

For egentlig begge regjeringspartiene er tallene lite lystelig lesning. Begge partiene får en oppslutning som ligger omkring 3 prosentpoeng under valgresultatet fra stortingsvalget. Det er nokså uvanlig at samlet oppslutning om regjeringspartier går ned såpass mye så kort tid etter et valg. «Hvetebrødsdagene» pleier å vare en del lenger.  

Mye av dette skyldes lave lojalitetstall for partiene – spesielt for Senterpartiet. Men det skyldes også store velgeroverganger fra begge partier, spesielt til Høyre, SV og Rødt. Regjeringspartiene er således i en situasjon der de lekker velgere både til høyresiden og venstresiden i norsk politikk. 

Bakgrunnstallene viser at Arbeiderpartiet siden valget mister over 50.000 velgere til Høyre, og nesten 60.000 velgere til SV og Rødt.  

Senterpartiet mister velgere til et større spekter av partier, men vi noterer tilsammen 50.000 velgere til Høyre og Fremskrittspartiet, og nærmere 60.000 velgere til Ap, SV og Rødt. Bare til Rødt noterer vi at 25.000 velgere melder overgang fra Senterpartiet.  

Høyre fortsatt størst 

For Høyre er tallene mer gledelig lesning. Vi ser at partiet fortsatt får store tilsig av velgere fra andre partier, og har en fortsatt høy lojalitet. Andelen lojale velgere for Høyre er denne gang over 84 prosent, og er sammen med SV og Rødt de partiene som har klart høyest lojalitetsprosent.  

Høyre mottar velgere fra samtlige partier på den politiske skalaen. Men de største velgerovergangene kommer denne gang fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. 

Stabil høy oppslutning for SV  

SV får en oppslutning på litt under 10 prosent på januar-barometeret. Det er litt ned i forhold til desember-målingen, men partiet kan notere en fremgang på nær 2 prosentpoeng siden valget i høst, og dette har holdt seg stabilt siden oktober ifjor.  

Forklaringen er fortsatt høye lojalitetstall og velgeroverganger fra andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet. Nær 40.000 velgere som stemte Arbeiderpartiet ved stortingsvalget i høst sier at de nå vil stemme SV.  

Rødt holder koken 

Enda et parti på venstresiden har grunn til å være fornøyd med barometer-tallene for tiden. Rødt får godt over 6 prosents oppslutning, og ville fått en styrket gruppe på 12 mandater på Stortinget – 4 flere enn i dag.  

Bakgrunnstallene viser høye lojalitetstall, og velgeroverganger fra et bredt spekter av partier – men mesteparten kommer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet denne gang.  

Fremskrittspartiet litt tilbake 

Fremskrittspartiet får en liten tilbakegang i forhold til desember, og ligger nå litt under valgresultatet fra stortingsvalget i høst. Bakgrunnstallene viser at partiet sliter litt med lojaliteten blant egne velgere, men får tilsig av velgere fra andre partier – spesielt fra Senterpartiet denne gang. 

Venstre holder seg over sperregrensen 

Venstre får vel 4 prosents oppslutning på januar-målingen, og klarer dermed å holde seg over sperregrensen. Lojalitetsprosenten er brukbar (til Venstre å være), men tilsiget av nye velgere fra andre partier er nokså begrenset. Partiet har et nettotap til Høyre på nesten 20.000 velgere.  

Kampen mot sperregrensen 

Vi har lenge sett at kampen mot sperregrensen har stått mellom fire partier. Resultatet ved stortingsvalget ble at to av dem kom seg over, mens de to andre kom under sperregrensen på 4 prosent. Denne målingen viser at det kun er KrF som fortsatt er under sperregrensen.  

KrF får denne gang under 3 prosents oppslutning. Lojaliteten er sviktende, og partiet sliter fortsatt med å tiltrekke seg velgere fra andre partier.  

Mandater til Stortinget 

Mandatberegningen basert på dagens partibarometer gir 60 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I tillegg får SV 16 mandater.  

De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 74 mandater. KrF får direktemandat fra Vest-Agder og Rogaland. 

 

Partibarometer for januar 2021

Parti Sep. 2021 I Sep. 2021 II Stortingsvalget 2021 Okt. 2021 Nov. 2021 Des. 2021 Jan. 2022
Høyre 20,1 18,0 20,4 21,2 21,7 26,3 25,6
Ap 23,2 26,6 26,3 26,7 25,5 22,6 23,5
Frp 11,5 12,4 11,6 10,3 11,0 11,4 10,6
Sp 12,6 11,1 13,5 12,4 13,1 10,0 9,8
SV 10,4 9,4 7,6 9,3 8,5 10,4 9,4
Rødt 4,6 6,0 4,7 4,8 4,8 6,1 6,6
Venstre 5,5 3,9 4,6 5,4 5,2 4,0 4,4
MDG 4,9 4,2 3,9 3,7 4,1 3,5 4,3
KrF 3,6 4,5 3,8 3,4 2,8 3,4 2,7
Andre *) 3,6 3,9 3,6 2,8 3,3 2,3 3,1

*) Gruppen Andre omfatter denne gang 1.4 til Demokratene, 0.4 til Industri- og næringspartiet, 0.4 til Liberalistene, 0.3 til Sentrum, 0.2 til Pensjonistpartiet, 0.2 til Helsepartiet og 0,2 til Folkets parti FNB. 

 

Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 83 prosent har avgitt svar om partipreferanse.  Feltarbeidet er gjennomført 5. – 10. januar 2022 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021. 

 

Noen av kommentarene er også gjengitt i VG. Artikkelen kan du lese HER.