Fortsatt tilbakegang for Høyre
Høyre fikk smellen da Frp valgte å gå ut av regjeringen. I mars-målingen går partiet ytterligere tilbake og får en oppslutning på under 18 prosent. Forklaringen er store velgeroverganger både til Senterpartiet og til Frp. Over 60.000 Høyre-velgere fra 2017 sier man nå vil velge Sp. Omtrent like mange vil velge Frp. I tillegg er det mange Høyre-velgere som «setter seg på gjerdet». Over 140.000 tidligere Høyre-velgere er nå usikre på hva man skal velge. Den kanskje viktigste årsak til tilbakegangen fra februar til mars er nok siste ukers støy rundt fiskeriministeren, som til slutt valgte å gå av.
Frp-fremgang stoppet opp
Partibarometeret for mars viser at Fremskrittspartiet holder et høyere nivå nå etter at partiet bestemte seg for å gå ut av regjeringen, men at fremgangen har stoppet litt opp i forhold til februar-tallene. Fortsatt er lojaliteten fra tidligere Frp-velgere høy, og overgangen fra Høyre har holdt seg siden februar.
Sp i støtet igjen
Etter noen måneder med tilbakegang i forhold til topp-noteringen like før jul, er Senterpartiet tydeligvis igjen i støtet. Partiet går nesten 3 prosentpoeng frem i forhold til februar-målingen, og oppnår nærmere 17 prosent oppslutning. Partiet vinner på velger-overganger fra flere partier, men spesielt på store overganger fra Arbeiderpartiet og Høyre. I tillegg oppnår Sp høy velger-lojalitet fra dem som stemte på partiet i 2017.
KrF og Venstre fortsetter å slite
Både KrF og Venstre sliter med å komme over sperregrensen. Deltakelse i en regjering som var partienes primære ønskemål – altså en regjering uten Frp, ser foreløpig ikke ut til å ha tilstrekkelig positiv effekt. KrF kryper under 4 prosent igjen, mens Venstre forblir rundt 3 prosent oppslutning.
Små bevegelser for de øvrige partiene
For de øvrige partiene er det små bevegelser. Rødt er ser ut til å være litt i siget, og oppnår igjen vel 5 prosent oppslutning. For Arbeiderpartiet har det omtrent vært stillstand på 24-25 prosent oppslutning så langt i 2020.
Mandatutregningen viser at nåværende regjeringspartier ville fått 37 mandater på Stortinget, Frp ville fått 26 mandater, mens de øvrige partiene ville fått 106 mandater.
Partibarometer for mars 2020
| Parti | Stortings-valget 2017 | Kommune-valget 2019 | Desember 2019 | Januar I 2020 | Januar II 2020 | Februar 2020 | Mars 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ap | 27,4 | 24,8 | 23,0 | 24,0 | 25,2 | 24,9 | 24,9 |
| Høyre | 25,0 | 20,1 | 22,0 | 22,4 | 20,9 | 19,9 | 17,9 |
| Sp | 10,3 | 14,4 | 17,4 | 15,8 | 14,8 | 13,9 | 16,7 |
| Frp | 15,2 | 8,2 | 10,3 | 11,4 | 14,2 | 15,3 | 14,6 |
| SV | 6,0 | 6,1 | 6,2 | 6,6 | 7,0 | 6,7 | 7,2 |
| Rødt | 2,4 | 3,8 | 5,3 | 5,1 | 3,8 | 4,6 | 5,4 |
| MDG | 3,2 | 6,8 | 5,9 | 6,1 | 5,2 | 5,5 | 5,1 |
| KrF | 4,2 | 4,0 | 3,9 | 4,2 | 3,2 | 4,2 | 3,5 |
| Venstre | 4,4 | 3,9 | 3,5 | 2,5 | 3,1 | 2,7 | 3,3 |
| Andre *) | 1,8 | 7,9 | 2,5 | 1,9 | 2,6 | 2,3 | 1,4 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.5 til Pensjonistpartiet, 0.3 til Partiet De Kristne, 0.2 til «Industripartiet», 0.2 til Folkeaksjonen mot mer bompenger og 0,2 til Piratpartiet.
Barometeret er basert på 1000 intervjuer i et landsrepresentativt utvalg. 77 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 27. februar – 2. mars 2020 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2017.
