Nær to av tre nordmenn opplever seg som lykkelige, viser lykkebarometeret fra Respons Analyse fra februar 2026. Resultatet tyder på en liten nedgang i nordmenns lykke (fra 69 % i 2023 til 65 % i 2026), selv om nedgangen ikke er signifikant. Undersøkelsen avdekker store forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen.
– Det er heldigvis et klart flertall som opplever seg som lykkelige i Norge, men det er noen vesentlige forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen som samfunnet bør sette søkelyset på, sier daglig leder i Respons Analyse, Anne Gretteberg Meyer.
DRIVERE FOR LYKKE
Hverdagsglede er den sterkeste driveren av lykke
Driveranalysen viser tydelig at lykke først og fremst henger sammen med opplevelser i hverdagen, og det å ha mye å glede seg over en typisk uke, er den aller sterkeste driveren for lykke i lykkebarometeret. Samtidig er det å smile og le mye en typisk uke er den tredje sterkeste driveren.
Dette tyder på at lykke i stor grad handler om hyppige små positive opplevelser, snarere enn store livshendelser.
– Den sterkeste driveren av lykke er ikke prestasjon, helse eller livsstil – men opplevelsen av å ha noe å glede seg over i hverdagen, sier Anne Gretteberg Meyer.
Opplevelsen av å ha lykkes i livet betyr mye
Den nest sterkeste driveren av lykke er følelsen av å ha lykkes hittil i livet. Det å oppleve at livet deres har utviklet seg i riktig retning – enten det gjelder arbeid, familie eller personlige mål – bidrar altså til høyere lykkenivå.
Det å ha et komfortabelt liv er også en relativt sterk driver. Dette samlet peker på betydningen av mening og retning i livet, og av følelsen av at innsatsen man legger ned faktisk gir resultater.
Trygghet gir et viktig fundament for lykke
Det å føle seg trygg fremstår også som en sentral driver, den fjerde sterkeste i vår undersøkelse. så det å føle seg trygg, enten økonomisk, sosialt eller personlig, bidrar til høyere lykkenivå. Og det å se lyst på fremtiden er en lykkedriver som kan gi en følelse av trygghet for fremtiden.
Kvalitet fremfor kvantitet i nære relasjoner løfter lykken
Flere av driverne i analysen peker mot betydningen av nære relasjoner. Det å tilbringe tid med mennesker man bryr seg om, å trives hjemme og å ha et tilfredsstillende seksualliv, er alle drivere for høyere lykkenivå, hvorav sistnevnte er den femte sterkeste driveren i lykkebarometeret.
Resultatene tyder på at det ikke nødvendigvis er hvor mange mennesker man omgås som betyr mest, men kvaliteten på relasjonene.
Mental balanse er viktig for lykke-følelsen
Driveranalysen viser også at flere faktorer knyttet til mental balanse spiller en viktig rolle.
Det å føle seg uthvilt, ha god mental helse og i mindre grad oppleve følelser som tristhet og ensomhet, bidrar til høyere lykkenivå.
Dette peker mot en betydning av emosjonell stabilitet i hverdagen.
Personlighet og tankesett påvirker lykkefølelsen
Resultatene tyder også på at hvordan vi tenker om livet vårt spiller en rolle for hvor lykkelige vi føler oss. Flere av utsagnene som handler om tankesett og personlighet viser en tydelig sammenheng med opplevd lykke.
Det å fokusere på hva man har fremfor hva de mangler og det å ta ansvar for sin egen lykke bidrar til høyere lykkenivå. Det samme gjelder det å føle på takknemlighet.
Samtidig viser analysen et interessant funn knyttet til dårlig samvittighet – nemlig at det å føle på dårlig samvittighet bidrar til noe høyere lykkefølelse. Dette kan tyde på at dårlig samvittighet i noen tilfeller henger sammen med egenskaper som ansvarsfølelse og refleksjon – trekk som også kan være knyttet til et meningsfullt og aktivt liv.
Samlet peker funnene på at måten vi forholder oss til livet på – vårt tankesett og vår personlighet – kan ha betydning for hvor lykkelige vi føler oss.
Skjerm/scrolling tenderer til å redusere lykkefølelsen
Det å kaste bort mye tid på skjerm/scrolling tenderer til å være en negativ driver – altså som reduserer lykkefølelsen – men den er akkurat ikke signifikant. Det er likevel et funn det er verdt å merke seg og reflektere over.
Noen ting betyr mindre enn man kanskje skulle tro
Analysen viser også at enkelte faktorer har mindre direkte betydning for lykke enn man kanskje forventer.
Variabler som fysisk aktivitet, natur, sunn livsstil, selvfølelse og personlig utvikling viser seg å ha begrenset direkte sammenheng med opplevd lykke når andre faktorer tas med i analysen. Dette betyr ikke at slike forhold er uviktige, men snarere at de ofte påvirker lykken indirekte via glede, mental helse, trygghet og nære relasjoner.
– Flere av driverne av lykke handler om hvordan vi forholder oss til livet. Dette tyder på at lykke ikke bare handler om livssituasjon, men også om personlighet, perspektiv og tankesett, sier Anne Gretteberg Meyer.
FORSKJELLER I LYKKE MELLOM SEGMENTER
Lykken øker med alderen
Undersøkelsen viser – som våre tidligere målinger – en tydelig sammenheng mellom alder og opplevd lykke. De yngste rapporterer lavere lykkenivå enn de eldre. Blant personer under 25 år svarer 44 prosent at de føler seg lykkelige, mens andelen stiger jevnt til 79 prosent blant personer over 65 år, bortsett fra en liten dipp i småbarnsfamilie-alder (30-39 år).
Parforhold og familie betyr mye
En av de største forskjellene i undersøkelsen handler om relasjoner. Blant personer som er i et fast forhold svarer 75 prosent at de føler seg lykkelige, mot 47 prosent blant dem som ikke er i et forhold.
Også familieliv ser ut til å spille en rolle. Personer som har barn eller barnebarn rapporterer gjennomgående høyere lykkenivå enn dem som ikke har det, og særlig besteforeldre (80 prosent).
Store forskjeller etter arbeidssituasjon
Undersøkelsen viser også tydelige forskjeller etter arbeidstilknytning. Bortsett fra pensjonistene, er de som er i arbeid klart lykkeligere enn andre.
Mens 79 prosent av pensjonistene oppgir at de føler seg lykkelige og 66 prosent av ansatte, er andelen 36 prosent blant arbeidssøkende og kun 25 prosent blant langtidssykmeldte.
Økonomi henger sammen med lykke
Også økonomi ser ut til å spille en rolle. Blant personer i husholdninger med lav inntekt oppgir 52 prosent at de føler seg lykkelige, mens andelen stiger til 78 prosent blant dem med høy husholdningsinntekt.
Personlighet påvirker lykkefølelsen
Undersøkelsen viser også store forskjeller knyttet til personlighet. Blant personer som beskriver seg selv som svært ekstroverte svarer 79 prosent at de føler seg lykkelige, mens andelen er 43 prosent blant dem som beskriver seg som introverte.
Det er også forskjeller knyttet til kommunestørrelse og utdanningsnivå
I undersøkelsen fremkommer det også forskjeller knyttet til kommunestørrelse, og lykken reduseres med størrelse. 72 % av de som bor på bygda eller småbyer (færre enn 25.000 innbyggere) føler seg lykkelige, mot bare 62 % av de som bor i storbyene.
Og lykken ser ut til å øke med utdanning. 58 % av de med lav utdannelse (Grunnskole/Videregående/Yrkesskole) opplever seg som lykkelige, mot 71 % av de med høy utdannelse (5 år eller mer). Denne forskjellen påvirkes imidlertid også av alder.
Noen kuriositeter
I lykkebarometeret fremkommer det at de som har et moderat alkoholforbruk (1-2 enheter i uken) opplever en følelse av lykke i sterkere grad enn de som aldri drikker (73 versus 56 prosent)
Når det gjelder tro og livssyn er det de som anser seg selv som troende, men ikke religiøse som rapporterer høyest lykkefølelse (71 prosent) og ateister (ikke-troende) lavest (60 prosent).
Avslutningsvis viser det seg at hvor man plasserer seg på den politiske skalaen har relativt stor betydning på lykke. De som plasserer seg til «Høyre» som anser seg som mest lykkelige (71 prosent), og de som plasserer seg til «Ytre høyre» som minst lykkelige (50 prosent).
– Selv om Norge fortsatt er et av verdens lykkeligste land, minner resultatene oss om at lykke ikke bare handler om samfunnsøkonomi eller levekår alene. For mange handler det like mye om hverdagsliv, nære relasjoner og følelsen av at livet gir mening, sier Anne Gretteberg Meyer.
Om undersøkelsen
Lykkebarometeret er en landsrepresentativ undersøkelse om lykke og livstilfredshet blant 1505 nordmenn. Respondentene er spurt om i hvilken grad de er enige i utsagnet «Jeg føler meg lykkelig» på en skala fra 1 til 6. Resultatene er her rapportert som andelen som svarer 4, 5 eller 6 på skalaen. Lykkebarometeret ble også gjennomført i sin helhet i januar 2023, da med 1.790 respondenter.
Respondentene svarer på en rekke utsagn (nærmere 100 utsagn) knyttet til sine hverdagsopplevelser, mentale og fysiske helse, relasjoner, helse, personlighet, økonomi og arbeid.
Lykkebarometeret inkluderer flere utsagn som på ulike måter måler lykke, herav Jeg føler meg lykkelig, Jeg er tilfreds med min livssituasjon, Jeg har god livskvalitet og Jeg lever et harmonisk liv, hvorav disse ulike lykke-tilnærmingene viser overordnet de samme tendensene i resultatene, men har noe ulike drivere.
