Partibarometer for april 2025 – Arbeiderpartiet fortsetter å styrke seg

Deling:

Målingen i april er tatt opp i dagene etter at Donald Trump presenterte sine tollsatser for verden. Dette sammen med andre beslutninger og signaler fra USA de siste ukene, har skapt stor usikkerhet både blant regjeringer og innbyggere rundt om i verden. I slike tider er det vanlig at velgerne trekker mot de tradisjonelle styringspartiene. I Norge har dette som oftest vært Arbeiderpartiet og Høyre. Vår april-måling viser at det i hovedsak er Arbeiderpartiet som får gevinst av dette nå. De fortsetter sin framgang fra mars og har nå for første gang siden juni 2017 en oppslutning over 30 prosent på våre målinger. Høyre klarer imidlertid ikke å trekke særlig nye velgere, og ligger stabilt rundt 20 %. Sammen med en fortsatt tilbakegang for Frp, og et Venstre under sperregrensen, ville denne målingen gitt et mandatflertall for de rødgrønne på Stortinget.

Arbeiderpartiet i storform

Arbeiderpartiet fortsetter altså sin framgang som vi har sett siden Senterpartiet gikk ut av regjeringen i februar. Ikke siden juni 2017 har vi målt dem over 30 prosent, riktignok bare 30,1 prosent, som er opp nesten 3 prosentpoeng fra mars. Partiet har nå et positivt netto bytteforhold med alle partier unntatt Frp. Til og med overfor Høyre er de nå i balanse i forhold til velgerne fra 2021. Fortsatt er det imidlertid fra sine nærmeste; Senterpartiet og SV, at de tar flest velgere.

Senterpartiet styrker seg noe sammenlignet med mars-målingen

Med en måling på 4-tallet i mars, begynte varsellampene å blinke for Senterpartiet. April-målingen viser imidlertid at partiet trygger sin posisjon godt over sperregrensen med 5,9 prosent. Bedringen fra mars skyldes i all hovedsak at de bedrer sin lojalitet fra tidligere velgere, som var svært lav i mars. Likevel er det bare 4 av 10 velgere fra 2021 som vil stemme på partiet nå, og lekkasjen til Frp, Høyre, og nå også Ap, er betydelig.

En liten trøst kan være at mange Senterparti-velgere fortsatt «sitter på gjerdet». Partiet er det som har størst andel av tidligere velgere som ikke har bestemt seg for hva de vil stemme på. Beregningene viser at av over 100.000 tidligere Senterparti-velgere fortsatt ikke har bestemt seg for hva man vil stemme.

Konsolidering for Høyre, men fortsatt nedgang for Frp

Etter flere målinger der Høyre har vært mindre enn Frp, fikk partiet en liten opptur i mars-målingen og rundet akkurat 20-tallet. De konsoliderer sin stilling med 20,4 prosent i april-målingen. Etter et halvår med stor lekkasje til Frp, ser det ut som denne lekkasjen begynner å tettes. Fortsatt lekker Høyre rundt 13-14 prosent av tidligere velgere til Frp, men dette er en forbedring fra tidligere da opp mot 1/4 gikk til Frp. Derimot ser vi kanskje en begynnende lekkasje til Arbeiderpartiet.  

Fremskrittspartiet på sin side fortsetter tilbakegangen vi så i mars og er nå for første gang på en stund mindre enn Høyre med 18,6 prosent. Partiet har fortsatt sterk lojalitet blant tidligere velgere, men tar ikke like mye fra Høyre og Arbeiderpartiet som de har gjort. Sammen med overgangene fra Senterpartiet har disse vært avgjørende for den høye oppslutningen de har hatt gjennom høsten og vinteren.

Forklaringen kan være uroen for den internasjonale situasjonen. Som nevnt innledningsvis er det en tradisjon for at velgerne gjerne søker en «trygg havn» i en utrygg verden, og søker i større grad mot tradisjonelle styringspartier som eksempelvis Arbeiderpartiet og Høyre.

SV stabiliserer seg lavt

Etter å ha ligget rundt 8-10 prosent på de fleste målingene på høsten og vinteren, har vi siden februar sett en nedjustering til 6-7 prosent. SV bidrar som nevnt godt til framgangen til Arbeiderpartiet, og lekker snart hver 5. velger fra 2021 til Ap. Dette sammen med lavere lojalitet blant egne velgere bidrar til at SV på denne målingen får 6,4 prosent.

Kampen mot sperregrensen

Senterpartiet var i forrige måling et av partiene som begynte å lukte på sperregrensen, men er nå på trygg grunn igjen med sine nær 6 prosent. Derimot faller Venstre denne gang så vidt under sperregrensen med 3,9 prosent, noe som ikke har skjedd siden desember 2022. Når også KrF ligger under sperregrensen med 3 prosent, bidrar dette til at det er et klart rødgrønt mandatflertall på denne målingen. Miljøpartiet De Grønne (MDG) sliter fortsatt med å nå opp mot 4 prosent oppslutning, men forbedrer seg klart fra mars-målingen da de lå under 2 prosent. Nå har partiet en oppslutning på 3,8 prosent. Rødt har de siste målingene stabilisert seg rundt 5 prosent. I april er de på 4,7 prosent.

Mandater til Stortinget

Mandatfordelingen for Stortinget som denne målingen gir, er snudd helt på hodet sammenlignet med mars-målingen. Samlet sett får Frp, Høyre, Venstre og KrF nå 77 mandater på Stortinget, mot 92 i mars. Rødgrønn side (Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG) får derimot til sammen 92 mandater, mot 77 sist.

Partibarometer for april 2025
Parti Stortingsvalg 2021 Des.24 Jan.25 Feb.25 Feb.25 II Mar.25 Apr.25
Ap 26,3 18,9 16,7 18,3 26,7 27,4 30,1
Høyre 20,4 20,3 24,0 22,0 19,1 20,2 20,4
Frp 11,6 23,9 24,5 24,2 23,6 21,5 18,6
SV 7,6 9,4 7,7 8,0 6,8 7,1 6,4
Sp 13,5 5,3 6,1 7,5 6,8 4,6 5,9
Rødt 4,7 6,4 5,2 5,9 4,9 5,0 4,7
Venstre 4,6 6,1 5,9 6,5 4,9 5,4 3,9
MDG 3,9 2,9 3,8 1,9 1,6 1,9 3,8
KrF 3,8 3,5 3,1 3,7 3,0 3,9 3,0
Andre *) 3,6 3,3 3,0 1,9 2,6 3,0 3,2

*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.9 til Industri- og næringspartiet, 0.7 til Generasjonspartiet, 0.4 til Konservativt, 0.3 til Pensjonistpartiet, 0.2 til Norgesdemokratene, 0.2 til Liberalistene, 0.1 til Ensomhetspartiet, 0.1 til Velferds- og innovasjonspartiet, 0.1 til Det norske Industripartiet, 0.1 til Alliansen og 0.1 til Pasient Fokus.

 

Barometeret er basert på 1001 intervjuer. 79 prosent har avgitt svar om partipreferanse.  Feltarbeidet er gjennomført 2. – 7. april 2025 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021. 

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.

HER kan du også lese Aftenposten-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.

HER kan du også lese Bergens Tidende-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.

Melding til Idar Eidset