Partibarometer for februar viser at Fremskrittspartiet fortsatt er størst

Fremskrittspartiet litt tilbake

Etter to solide målinger i desember og januar, ser vi en svak tilbakegang for Frp i februar. Likevel er de landets største parti også på denne målingen. Avstanden til Arbeiderpartiet er imidlertid nå bare litt over 1 prosentpoeng. Bakgrunnstallene viser at Frp fortsatt har størst andel lojale velgere, men at denne er litt lavere nå enn i januarmålingen. 85 prosent av velgerne ved stortingsvalget i høst vil gjenta å stemme på Frp. Sammen med at de ikke tar like mange velgere særlig fra gruppen som lot være å stemme ved valget i fjor høst, er det nok til at de har en liten tilbakegang.

Arbeiderpartiet har styrket seg

Arbeiderpartiet fikk en smell etter stortingsvalget, og da særlig etter fremleggelsen av statsbudsjettet og bråket etter det. November-målingen viste en nedgang på hele 6 prosentpoeng fra valget i september. De begynte imidlertid 2026 med et hopp opp til 25-tallet på januarmålingen, og dette nivået har de beholdt også i februarmålingen. Den viktigste forklaringen at de har stoppet og til dels snudd lekkasjen til andre partier, samtidig som de henter en del fra partiene rundt seg. Fortsatt har de imidlertid et negativt bytteforhold til Høyre, men ikke så negativt som i desember.

Høyre stabiliserer seg på et høyere nivå enn ved valget

Fra november til nå har Høyre vært stabile på målinger rundt 17-18 prosent. I februarmålingen havner de da også på akkurat 18 prosent. Partiet har en god lojalitet. 8 av 10 velgere fra stortingsvalget vil fortsatt stemme på dem, samtidig som de har positive netto velgeroverganger fra flere andre partier. Særlig gjelder det fra Arbeiderpartiet og Venstre, men også fra KrF og Senterpartiet. Bare bytteforholdet til Frp er litt negativt, men på langt nær slik det var i tiden før valget. Det er gjerne det fortsatt negative bytteforholdet til Frp som er det største problemet til Høyre. Skal de gjenvinne sin posisjon langt opp på 20-tallet, må de hente vesentlig flere velgere fra Frp enn de gjør i dag. 

Senterpartiet starter året ganske svakt

Senterpartiet opplevde et av sine svakeste valgresultat i moderne tid. Både januar og februarmålingen viser at de partiet fortsetter å slite. I januar fikk de 4,8 prosent, mens februarmålingen bare viser en svak forbedring med 5,2 prosent. Partiet lekker både til Høyre og Frp uten at de får noe tilbake.

Rødt styrker seg, mens SV svekker seg

Rødt begynte året med en svak tilbakegang, men får med sine 7,8 prosent i februarmålingen sin beste oppslutning på våre målinger siden 2022. SV går derimot tilbake enda en gang og er nå på 4,5 prosent. Vi kan spørre om Rødt er i ferd med å ta over hegemoniet på ytre venstresiden. Overgangsmatrisen viser at hver fjerde SV-velger fra stortingsvalget går nå over til Rødt. Samtidig tar SV få velgere fra andre partier, med unntak av Arbeiderpartiet som de taper og vinner omtrent like mange velgere til. Med en oppslutning på 4,5 prosent er sperregrensen noe SV for første gang på mange år må begynne å se til.

Kampen mot sperregrensen

Ved årets stortingsvalg var det tre partier som hadde fullt søkelys på å komme seg over sperregrensen på 4 prosent. To partier – KrF og Miljøpartiet De Grønne (MDG) – kom seg over, mens Venstre havnet under. I februar er alle disse tre partiene under sperregrensen. Nærmest å klare seg er Venstre med 3,9.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen til Stortinget gir et flertall for de borgerlige opposisjonspartiene (Frp, Høyre, KrF og Venstre) med 88 mandater, mens de rødgrønne på sin side får 81 mandater.