Senterpartiet fosser frem

Etter en lang periode med stabilt 14-15 prosent oppslutning gjør nå Senterpartiet et byks og får nærmere 19 prosent oppslutning på november-barometeret. Partiets styrke har vært høye lojalitetstall. I tillegg mottar partiet store velgeroverganger fra andre partier som Arbeiderpartiet og Høyre. Over 15 prosent av Ap-velgerne i 2017 vil nå stemme Senterpartiet. Dette utgjør over 120.000 velgere. Nærmere 7 prosent av Høyre-velgerne i 2017 vil stemme Senterpartiet, som i antall stemmer utgjør nesten 50.000 velgere.

Høyre mest tilbake

Høyre går mest tilbake på november-barometeret etter en topp-notering i oktober. Noe lavere lojalitet og mindre tilsig av velgere fra både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er forklaringen på nedgangen. Det ser ut for at gevinsten med å være styringspartiet i en krise-periode er borte. Nå er det «legitimt» igjen å være kritisk både til smitteverntiltak og til tiltak generelt for å få samfunnet økonomisk på fote.

Stabilt lavt for Ap

Arbeiderpartiet oppnår 22 prosent oppslutning. Det er omtrent som på oktober-barometeret, og bekrefter således nedturen Ap har hatt i løpet av høsten. Forklaringen er lave lojalitetstall og store velgeroverganger, spesielt til Senterpartiet – men også til partiene til venstre for seg. Analyser av et større tallmaterialet har vist at Ap taper mye både i mindre kommuner og i de største kommunene i landet.

Fremgang for Frp

Frp-oppslutningen har lenge ligget på 11-12 prosent oppslutning. November-barometeret viser at partiet nå nærmer seg 14-tallet. Hovedforklaringen er høyere lojalitetstall og positivt bytteforhold av velgere med Høyre. I lange perioder har det gått flere velgere fra Frp til Høyre enn motsatt vei. Denne gangen er dette snudd.

 SV-tilbakegang

Etter en god måling der SV klatret over 8 prosent oppslutning, er man nå tilbake til den «grå hverdagen».  Partiet har lenge ligget på 6-7 prosent oppslutning. På november-målingen kryper partiet under 6 prosent. Vi må tilbake til 2017 for å finne svakere oppslutning for SV. Lav lojalitet og mindre tilsig av velgere fra andre partier på venstresiden er forklaringen.

Kampen mot sperregrensen

Både Venstre og KrF er fortsatt under 4 prosent oppslutning. Men er ikke langt unna den berømmelige sperregrensen. Dette fører til at partiene får kun 2 direktemandater hver til Stortinget – istedenfor 7 eller 8 dersom de hadde passert sperregrensen.

Andre rundt sperregrensen

Både Miljøpartiet De Grønne og Rødt er over 4 prosent oppslutning. MDG har i lang tid holdt seg over sperregrensen. Partiet har hatt brukbar lojalitet blant egne velgere, og stabile velgeroverganger.

For Rødt har det gjennom 2020 vært større variasjoner. November-barometeret viser at partiet er såvidt over sperregrensen. I forhold til oktober-målingen får partiet denne gang lavere lojalitetstall, men får til gjengjeld noen flere velgeroverganger – spesielt fra SV.

Mandater til Stortinget

Mandatutregningen viser at nåværende regjeringspartier ville fått 43 mandater på Stortinget, Frp ville oppnådd 25 mandater, mens de øvrige partiene ville fått 101 mandater. Den forrige regjeringskoalisjonen med Ap, SV og Sp ville fått flertall med 85 mandater på Stortinget.