Oktober-barometeret viser relativt små bevegelser i velgermassen. Med unntak av en nedgang for SV fra 10,6 til 8,3 prosent, er alle endringene i denne månedens partibarometer innenfor feilmarginene sammenlignet med septembermålingen. Selv om endringene er små, er det en svak negativ trend for nesten alle partiene vi kan regne med på den rødgrønne siden, mens der er en tilsvarende positiv trend for den borgerlige opposisjonen. I sum gir dette en ganske solid mandatovervekt for de borgerlige.

Frp stabiliserer seg på høyt nivå

I september så vi at Frp gikk frem med 2 prosentpoeng til 19,8 prosent, som var det høyeste vi har målt Frp på mange år. Denne månedens måling viser at dette ikke var et blaff, og de opprettholder det høye nivået med 19,2 prosent.

Kombinasjonen av høye lojalitetstall og solide bytteforhold av velgere med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, er det som fortsatt bidrar til disse gode tallene. Størst netto velgerovergang er det også denne gang fra Høyre, men den er ikke like tydelig som i september.

Høyre styrker seg

Fra å oppleve en liten nedgang både i august og september, hever Høyre seg nå tilbake til nivået partiet hadde før sommeren. Med 25,7 prosent er de det største partiet med god margin. Høyre får velgeroverganger fra nesten alle partiene med unntak av Rødt og SV, og overgangene er for de fleste nettogevinster. Bare mot Frp er bytteforholdet negativt. Med Høyres fremgang og Frps stabilisering på et høyt nivå, nærmer de to partiene seg et flertall i Stortinget alene.

Arbeiderpartiet holder 20-tallet

Etter å ha ligget omtrent på 22 prosent i begge målingene etter sommeren, får nå Arbeiderpartiet en svak tilbakegang til 20,7 prosent. Tilbakegangen er imidlertid godt innenfor feilmarginene. Litt lavere lojalitetstall og noe økende velgeroverganger til Høyre og Frp er det som i hovedsak forklarer nedgangen i oktober.

Senterpartiet stabiliserer seg på 5-tallet 

Senterpartiet har stabilisert seg med en oppslutning rundt 5 prosent. Med 5,3 prosent er dette den tredje målingen på rad at oppslutningen ligger på dette nivået. Partiet har det siste året slitt med lave lojalitetstall. Stort sett er det bare rundt 1/3 av velgerne fra 2021 som oppgir at de vi stemme på partiet nå. Samtidig sliter de med å få nye velgere fra andre partier. I sum har Sp store velgeroverganger både til Høyre og Frp uten at de får noe særlig tilbake. Spesielt overgangen til Frp har tatt seg opp de siste målingene. En liten trøst er det at mange velgere «har satt seg på gjerdet». Med rundt ¼ av velgerne som stemte på dem i 2021 som nå sier de er usikre på hva de vil stemme, utgjør dette et potensiale for mobilisering.   

SV svekker seg

Som nevnt innledningsvis er SV det eneste partiet som har en tilbakegang som er utenfor feilmarginene. Etter et par målinger på 10-tallet etter sommeren, går partiet ned til 8,3 prosent i oktobermålingen. Selv om de fortsatt er et av partiene med høyest lojalitet fra tidligere velgere, er den litt lavere enn tidligere. Dette er det som i størst grad bidrar til tilbakegangen. Fortsatt har partiet positive netto velgeroverganger både fra Ap, Rødt og Sp.

Kampen mot sperregrensen

Med en oppslutning på 6,3 prosent ser Venstre ut til å være i ferd med å melde seg ut av klubben som kjemper mot sperregrensen. Partiet har i lang tid hatt en oppslutning på 5-tallet, og vi må tilbake til desember 2022 for å finne sist gang partiet var under sperregrensen. Det samme kan sies om Rødt, men de har i denne målingen en oppslutning på 4,7 prosent, noe som er en tilbakegang fra tidligere målinger. De har hatt en svak negativ trend de siste månedene, og hvis denne fortsetter vil de absolutt være innblandet i kampen om sperregrensen.

KrF og MDG har imidlertid ligget under sperregrensen i alle de siste fire målingene, og i september lå de begge under 3 prosent. Partiene har imidlertid nå styrket seg litt og begge får en oppslutning på 3,5 prosent i oktober. Dette gjør at de begge sikrer seg henholdsvis 3 og 2 direktemandater. KrF får direktemandater fra Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, mens MDG får direktemandat fra Oslo og Akershus.

Mandater til Stortinget

Samlet sett har altså de borgerlige opposisjonspartiene gått frem i denne målingen, mens partiene på den rødgrønne siden har gått litt tilbake. Dette vises kanskje best når vi ser på mandatfordelingen denne målingen ville gitt. Mandatberegningen gir 48 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot 50 i september. Tar vi med Rødt, SV og MDG i denne kabalen vil de til sammen ha 73 mandater mot 79 i september. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) øker således sine mandater til 96 mot 90 mandater i september, noe som ville gitt et klart flertall. Høyre og Frp mangler bare 3 mandater for alene å ha flertall.