For 8. gang har Respons Analyse gjennomført Tillitsbarometeret på oppdrag for Arendalsuka. Resultatene ble presentert av vår faglige rådgiver Thore Gaard Olaussen og debattert i et spennende panel under et av hoved-arrangementene på Arendalsuka.
Engasjerte debattanter med stødig ordstyring fra Østrem
Undersøkelsen måler norske velgeres tillit til ulike samfunnsinstitusjoner/aktører og debatteres under Arendalsuka. Panelet besto av stortingspresident Masud Gharahkhani, politisk redaktør i Nationen, Anne Ekornholmen, leder i KRFU, Hadle Bjuland, stortingsrepresentant for MDG, Lan Marie Nguyen Berg og kringkastingssjef i NRK, Vibeke Fürst Haugen. Ordstyrer var Veslemøy Østrem som er sjefredaktør i Altinget.
Norske ideelle organisasjoner topper i år igjen tillits-listen
Det er norske ideelle organisasjoner som igjen går til topps i tillitsbarometeret, etterfulgt av norske arbeidstakerorganisasjoner og Stortinget. Det er en svak økning i tillit til alle aktørene, med unntak av kommunestyret i egen kommune (svak nedgang) og sosiale medier (likt som i fjor).
De nye aktørene vi måler i denne runden, forsvaret, domstolene og politiet, får svært høye tillitsscore. Mer om det senere i denne saken.
Hvem har høyest og lavest tillit til de ulike aktørene?
Den generelle tendensen er at personer med høy valgdeltakelse, som offentlig sektor og har høy utdanning gir høyere tillitsscore enn andre. Unntaket er sosiale medier.
Lavest tillitsscore for sosiale medier er det nemlig blant personer som deltar i valg og som har høy utdanning.
Det er en tydelig tendens at velgere som stemmer Fremskrittspartiet gir lavere tillitsscore enn andre velgere. For eksempel er tillitsscoren for Stortinget under 50 prosent blant Frp-velgerne – mot et snitt på 72 prosent for hele befolkningen.
Årets resultater kort oppsummert
Det er fortsatt norske ideelle organisasjoner som oppnår høyest tillit. I alt 90 prosent av de spurte gir karakteren 6 eller høyere på spørsmålet om tillit. Det er litt opp i forhold til i fjor. Norske arbeidstakerorganisasjoner inntar andreplassen med i alt 73 prosent som oppgir karakter 6 eller høyere.
Stortinget kommer like etter med i alt 72 prosent som gir karakterene 6-10. Det er litt opp i forhold til i fjor, men fortsatt lavere i forhold til 2020 og 2021 – under pandemien. Norske arbeidsgiverorganisasjoner inntar neste plass med 65 prosent som oppgir karakterene 6-10. Det samme får Regjeringen – noe som utgjør en markant oppgang siden i fjor, og nær opp til resultatet i «pandemiårene».
Norske medier kommer deretter med 60 prosent som oppgir karakterene 6-10. Det er litt opp i forhold til i fjor.
Videre kommer Kommunestyret i egen kommune med 57 prosent som gir karakteren 6 eller høyere. Det er litt ned i forhold til i fjor, men markant lavere enn i årene 2020 og 2021.
Hva så med sosiale medier?
Sosiale medier oppnår fortsatt klart lavest tillit. Kun 10 prosent oppgir karakteren 6 eller høyere. Dette er samme resultat som i fjor. Siden vi startet målingene, har ikke tilliten til sosiale medier vært lavere.
Tillitsscoren for sosiale medier er også lav blant de yngste. Kun 15 prosent av de yngste oppgir karakteren 6-10.
Oppslutning i rangert rekkefølge:
Tilliten til Forsvaret, Domstolene og Politiet er høy blant alle deler av befolkningen
For første gang har tillitsundersøkelsen også tatt med institusjonene Forsvaret, Domstolene og Politiet.
Dette er institusjonene som skal ivareta samfunnets orden og sikkerhet. Tallene fra tillitsundersøkelsen viser at disse institusjonene får svært høy tillitsscore blant velgerne. Domstolene topper med 89 prosent som oppgir karakterene 6-10 – tett etterfulgt av Forsvaret med 88 prosent og Politiet med 87 prosent.
Disse institusjonene får høy score blant alle grupper av befolkningen, og uansett hvilket parti man stemmer på. Ikke overraskende får Forsvaret lavest score blant velgerne som stemmer Rødt eller SV. Men også blant disse velgerne er andelen som oppgir høye karakterer godt over 70 prosent.
