Respons Analyse har tatt initiativ til å avdekke hvordan det står til med den norske lykkefølelsen i forbindelse med den internasjonale dagen for lykke 20. mars – og 7 av 10 nordmenn føler seg lykkelige.  

Lykkebarometeret er en omfattende undersøkelse blant 1790 nordmenn, med om lag 125 måleparametere og 25 bakgrunnsvariabler. Lykkebarometeret måler hvor lykkelige vi føler oss, hvem som føler seg mer eller mindre lykkelige, hva som bidrar til lykkefølelse og hva som forhindrer den.  

Lykke og økonomi henger sammen  

De med lavest inntekt (både husstandsinntekt og personlig inntekt) føler seg langt mindre lykkelige enn de med høyere inntekt. Kun i overkant av halvparten av de med husstandsinntekt under 400.000,- føler seg lykkelige, mot 8 av 10 blant de med inntekt over 1,2 millioner. 

Økonomien ser imidlertid ut til å ha en mer indirekte påvirkning på lykke. De med god økonomi skårer bedre når det kommer til trygghet, bekymringer, frihet til å velge, komfortabelt liv og en rekke andre forhold som henger sammen med opplevelsen av lykke. (Dette fremkommer også av driveranalysen nedenfor)

De eldre er langt lykkeligere enn de unge 

Lykken øker nesten lineært med alder. 6 av 10 blant de under 25 år føler seg lykkelige mot 8 av 10 blant de som er 65 år eller eldre.  

At de unge føler såpass mindre lykkelige enn øvrige aldersgrupper er bekymringsverdig. Vi ser imidlertid at nesten 6 av 10 blant de under 25 år svarer at de ofte sammenlikner seg med andre. Dette er langt mer enn øvrige aldersgrupper, og nesten tre ganger så mange som 55+. Noe av forklaringen kan sannsynligvis knyttes til dette.  

Rogalendinger og de som bor på Vestlandet føler seg lykkeligst 

Rogaland er det fylket hvor flest føler seg lykkelige (8 av 10), og Vestlandet er den landsdelen hvor flest føler seg lykkelige (3 av 4). Dette henger nok sammen med den økonomiske situasjonen, for vi ser tilsvarende resultater både når det gjelder opplevelsen av å ha god råd / romslig økonomi og det å ha et komfortabelt liv.  

De enslige er mindre lykkelige enn de med partner 

De som har en å dele livet sitt med ser ut til å føle seg lykkeligere, og i særdeleshet lange forhold. 8 av 10 som har vært med samme partner i mer enn 20 år er lykkelige, mot 56 % av de enslige. 

I underkant av 1 av 3 med nylige vonde brudd føler seg lykkelige, dobbelt så mange blant med vennskapelige brudd.   

Barn og barnebarn bidrar til lykke 

De som har «barn» som har flyttet hjemmefra og de som har barnebarn føler seg lykkeligere enn øvrige grupper, og de som verken har barn eller barnebarn føler seg mindre lykkelige (nesten 8 av 10 mot 6 av 10).  

Vi ser en tendens til at foreldre til barn i alderen 6-12 år er mindre lykkelige enn foreldrene som har barn i andre aldersgrupper, men forskjellen er ikke signifikant. Vi ser imidlertid en liten tendens til nedgang i lykkefølelsen i aldersgruppen 35-44 år også (heller ikke signifikant), og disse resultatene ser ut til å ha en sammenheng.  

De som er forhindret fra å arbeide er mindre lykkelige 

Langtidssykmeldte og uføretrygdede er langt mindre lykkelige enn nordmenn generelt (44 % og 56 %).  

Personer som tilhører yrkesgrupper under Bygg og anlegg er de lykkeligste (85%), etterfulgt av yrker innen Ledelse (82%). Og når det gjelder de som er i jobb, ser det ut til at arbeidsglede er aller viktigst for lykkefølelsen vår.    

Jo mer ekstrovert, desto mer lykkelig 

Jo høyere man skårer på ekstroversjon, jo mer lykkelig føler man seg. Færre enn halvparten av de som svarer at de er svært introvert oppgir å være lykkelige, mens andelen blant de som svarer at de er svært ekstroverte er 85 %. Nå kan det tenkes at de introverte i langt mindre grad enn de ekstroverte ville vært tilbøyelige til å svare høyt på et slikt spørsmål, men forskjellene er såpass store at vi snakker om reelle forskjeller.  

De viktigst fremmerne for lykke  

Respons Analyse har analysert resultatene fra Lykkebarometeret for å avdekke hvilke faktorer som i størst grad påvirker følelsen av lykke, basert på alle de 125 måleparameterne.  

Analysen har avdekket at det som i størst grad bidrar til følelsen av lykke er*: 

• Å se lyst på fremtiden 
• Å ha flere positive enn negative tanker 
• Å føle på takknemlighet 
• Å ha god mental helse 

• Å bruke mye tid sammen med de man bryr seg om 
• Å stadig føle seg sett og/eller hørt 
• Å ha et komfortabelt liv 
• Å trives hjemme 
• Å føle seg motivert og/eller engasjert 

• Å føle seg uthvilt når man våker 

Å se lyst på fremtiden og det å ha en overvekt av positive tanker er forventede drivere for lykke, men det er spennende å se at takknemlighet kommer så høyt på listen. Det å utøve takknemlighet bidrar jo også til flere positive tanker. Det er heller ingen overraskelse at god mental helse bidrar til følelse av lykke, men vi hadde nok kanskje forventet at fysisk helse også skulle være en signifikant driver for lykke, noe det ikke er.  

Det sosiale med å bruke tid sammen med folk man bryr seg om samt å bli sett eller hørt er det heller ikke overraskende at har effekt på lykke, men det å trives hjemme er kanskje mer overraskende, selv for oss hjemmekjære nordmenn. 

Å ha god råd / romslig økonomi kom ikke ut som en signifikant driver for lykke, til tross for at segmentene med best økonomi i større grad føler seg lykkelige. Det å ha et komfortabelt liv slår derimot ut som en driver, og den økonomiske situasjonen er nok en betydelig medvirkende faktor til dette.  

Å føle seg uthvilt når man våkner påvirker lykkefølelsen, og dette gjenspeiles også i de segmentene som trenger medisinsk hjelp til innsovning eller søvn (eller antidepressiva) – disse gruppene føler seg langt mindre lykkelige enn de som ikke har slike behov.   

Når vi ser på selve arbeidssituasjonen isolert sett, ser vi at arbeidsglede i desidert sterkest grad bidrar til lykkefølelse – altså mer enn mestring, mening, kolleger og en rekke andre jobb-parametere.  

De viktigste hemmerne for lykke 

Analysene avdekket videre at det som i sterkest grad hindrer følelsen av lykke er*:  

• Tunge/dystre tanker 
• Skuffelser 
• Ensomhet 
• Tristhet 

Dette er en påminnelse om at det å jobbe for å forhindre ensomhet samt det å adressere psykisk uhelse bedre og tidligere bør være prioriterte samfunnsoppdrag. 

* signifikante positive drivere, i sortert rekkefølge 

** signifikante negative drivere, i sortert rekkefølge