Frp-fremgang etter regjerings-exit
Partibarometeret for februar bekrefter Fremskrittspartiets fremgang som vi registrerte på en ekstramåling i dagene like etter at partiet bestemte seg for å gå ut av regjeringen. Februar-tallene viser at Frp får over 15 prosent oppslutning. Dette er en fremgang fra 10 og 11 prosent i desember og tidlig januar. Bakgrunnen for fremgangen er større velgeroverganger fra andre partier – spesielt fra Høyre, og en høyere lojalitet fra egne velgere. Andelen Frp-velgere som vil gjenta samme partivalg som i 2017 økte fra 66 prosent tidlig i januar til nesten 75 prosent nå i februar. Dette alene betyr en økning i antall velgere på 40.000.
Sp-fremgang stoppet opp
Allerede tidlig i januar registrerte vi nedgang for Senterpartiet etter rekordhøye tall i desember. Februar-målingen bekrefter Sp-tilbakegang, og partiet oppnår nå i underkant av 14 prosent oppslutning. Dette er en tilbakegang fra vel 17 prosent i desember. Bakgrunnen for denne tendensen er gradvis færre overganger fra andre partier til Senterpartiet.
Høyre taper på Frp-exit
Det er tydeligvis Høyre som får smellen etter at Frp går ut av regjeringen. For første gang på over 10 år registrerer vi en oppslutning på under 20 prosent. Forklaringen er en økning i velgeroverganger til Frp. Over 8 prosent av Høyre-velgerne fra 2017 sier man nå vil velge Frp. Det betyr over 60.000 velgere i minus for Høyre, og tilsvarende pluss for Frp.
KrF over sperregrensen
Det ser ut for at KrF vinner på at Frp går ut av regjeringen. Partiet passerer igjen 4 prosent oppslutning, og kommer seg således over sperregrensen. Det kan tyde på at KrF får det bedre med seg selv med Fremskrittspartiet ute av regjeringskontorene. Men endringene er små og usikre. Målingene fremover vil kunne vise om KrF greier å stabilisere seg over 4 prosent grensen.
Regjeringskollega Venstre sliter med å komme seg over sperregrensen på 4 prosent. I løpet av det siste halvåret har partiets oppslutning ligget rundt 3 prosent. Denne gang får partiet noe under 3 prosent. Hovedforklaringen er velgeroverganger til flere andre partier. De største velgerovergangene går til Høyre og Miljøpartiet De Grønne.
For de øvrige partiene er det små bevegelser i oppslutningen. Rødt kryper over sperregrensen igjen, og får 8 mandater på Stortinget.
Mandatutregningen viser at nåværende regjeringspartier ville fått 44 mandater på Stortinget, Frp ville fått 27 mandater, mens de øvrige partiene ville fått 98 mandater.
Partibarometer for februar 2020
| Parti | Stortings-valget 2017 | Kommune-valget 2019 | November 2019 | Desember 2019 | Januar I 2020 | Januar II 2020 | Februar 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ap | 27,4 | 24,8 | 23,0 | 23,0 | 24,0 | 25,2 | 24,9 |
| Høyre | 25,0 | 20,1 | 21,3 | 22,0 | 22,4 | 20,9 | 19,9 |
| Sp | 10,3 | 14,4 | 16,5 | 17,4 | 15,8 | 14,8 | 13,9 |
| Frp | 15,2 | 8,2 | 11,4 | 10,3 | 11,4 | 14,2 | 15,3 |
| SV | 6,0 | 6,1 | 6,5 | 6,2 | 6,6 | 7,0 | 6,7 |
| MDG | 3,2 | 6,8 | 5,9 | 5,9 | 6,1 | 5,2 | 5,5 |
| Rødt | 2,4 | 3,8 | 6,0 | 5,3 | 5,1 | 3,8 | 4,6 |
| KrF | 4,2 | 4,0 | 3,9 | 3,9 | 4,2 | 3,2 | 4,2 |
| Venstre | 4,4 | 3,9 | 3,2 | 3,5 | 2,5 | 3,1 | 2,7 |
| Andre *) | 1,8 | 7,9 | 2,3 | 2,5 | 1,9 | 2,6 | 2,3 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.4 til Liberalistene, 0.4 til Kystpartiet, 0.4 til Folkeaksjonen mot mer bompenger, 0.4 til Pensjonistpartiet, 0,3 til Piratpartiet, 0.2 til Helsepartiet og 0.2 til Partiet De Kristne.
Barometeret er basert på 1001 intervjuer i et landsrepresentativt utvalg. 80 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 30.januar – 3. februar 2020 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2017.
