De unges partistemmegivning i valgomatens era

Deling:
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Vår nye ettervalgsundersøkelse viser at valgomater er den enkeltfaktoren som er nest mest avgjørende for hvilket parti de yngste velgerne stemte på ved stortingsvalget i 2021. Kun tidligere kjennskap til parti er en viktigere faktor for velgere mellom 18-24 år. 

I norske medier har det hovedsakelig vært to tilnærminger til valgomater. På den ene siden er valgomater underholdning; en quiz som hjelper avsenderen med å tiltrekke bestemte målgrupper til sin nettside. På den andre siden kan valgomater ses på – og presenteres som – folkeopplysning om partiers ståsted. Hensikten er da å rådgi usikre velgere eller bekrefte at de stemmer på «riktig» parti. Sistnevnte stiller høye krav til valgomatens nøytralitet, saklighet og evne til å bistå velgeren i sin individuelle valgprosess. 

Velgerens kunnskap, interesse og erfaring med politikk bidrar til å forklare rollen valgomatene får i enkeltpersoner beslutningsprosess – og hvorfor unge i stor grad lar seg påvirke. Med denne kunnskapen bør det rettes mer oppmerksomhet rundt hvilken rolle valgomater spiller i unges partivalg.  

 

Hvorfor outsources beslutningsprosessen? 

Valgdeltakelse blant de unge har økt de siste årene. Det er svært positivt, og viktig for demokratiet. Men samtidig sier hele 55% av velgere mellom 18-24 år at valgomater i svært eller ganske stor grad var viktig for å bestemme hvilket parti de skulle stemme på i 2021 – mot kun 13% blant de over 55 år. 

En nærliggende forklaring på hvorfor unge blir mer påvirket enn eldre, er at unge i mindre grad er informerte, interesserte og erfarne når det gjelder politikk. For de unge er valgomatene derfor en lettvint måte å få en klar tilbakemelding på hva de bør stemme på. Spørsmålet er om de yngste velgerne har kunnskapen, erfaringen og interessen til å gjøre kritiske vurderinger av valgomatens anbefaling.  

I våre undersøkelser sier nær 1 av 10 i aldersgruppen 18-24 år at de er helt uinteresserte i politikk, og 3 av 10 at de ikke er godt informert om politiske saker i Norge. De som er lite interesserte i politikk oppgir oftere at de ble påvirket av valgomater, og i denne gruppen er de unge overrepresentert. 

 

Enkeltsaker ofte viktigere enn partiers samlede politikk 

Samtidig som unges kunnskaper og interesse altså er lavere enn i befolkningen for øvrig, legger unge større vekt på enkeltsaker enn eldre gjør når de skal velge hvilket parti de skal stemme på. Over 1 av 3 unge sier at enkeltsaker var viktigere enn partiets samlede politikk når de avgjorde hva de skulle stemme på, og miljøpolitikk var den aller viktigste enkeltsaken for 3 av 10.  

Siden valgomatene i hovedsak funderes på vurderinger av enkeltsaker og deres relative, oppgitte viktighet for velgeren, kan valgomat-formatet tenkes å mate direkte inn i de unges beslutningsprosesser. De fleste valgomatene informerer om partienes standpunkt i enkeltsakene velgeren bryr seg om, og lar velgeren hoppe over eller stille seg i midten på de sakene som de finner mindre interessante og viktige.  

 

Partivalg er mer enn summen av enkeltsaker 

Det valgomaten ikke bidrar med, er å bygge opp under unges kritiske vurderingsevne, og en forståelse for at partivalg og politikk er mer enn summen av en rekke enkeltsaker.  

Selv de mest gjennomtenkte valgomatenes design tuftes primært på enkeltsaker, og ikke en helhetlig tilnærming til partiets ideologi, overordnede politiske visjon, allianser, eller realisme i gjennomføringsevne. Det er heller ikke gitt at alle temaene som kunne være relevante for en velger er representert i valgomaten. For å gjøre sakene lettfattelige, forenkles posisjonene slik at det er vanskelig å si om et parti har motstridende holdninger innad i partiet, hvilke konsekvenser et standpunkt kan lede til, eller om den helhetlige politikken partiet fører gjør de i stand til å representere velgerens langsiktige interesser.  

For styringspartiene er dette dårlig nytt. Styringspartiene baserer seg på å finne kompromisser og nyanserte, langsiktige løsninger. Når fokuset i større grad legges på enkeltsaker blir det lettere for mindre nisjeparti å stikke seg frem, mens styringspartiene fort fremstår mer grå og kjedelige. Inntredenen av nye, viktige saker som splitter de store styringspartiene – for eksempel håndtering av klimaendringene – kan også være en ulempe når det oversettes i valgomatformat.  

 

Quiz eller folkeopplysning? 

Ulike medier har ulike tilnærminger til valgomaten, og vektlegger i forskjellig grad underholdning og folkeopplysning. Vår undersøkelse er uansett tydelig på at unge i stor grad bruker valgomaten for å avgjøre hva de skal stemme på. Valgomatene til de største nyhetsaktørene synes å ta sin rolle på alvor, men kvaliteten, formålet og graden av transparens på alle de ulike valgomatløsningene er likevel svært variert. Når vi ser den påvirkningskraften unge oppgir at valgomater har, blir det desto viktigere at valgomatene er til å stole på som reelle folkeopplysningsverktøy. 

Valgomater kan ideelt sett aktualisere politikk for unge og føre til at flere føler seg informerte om  partienes politikk. Men minst like viktig som at de unge stemmer, er det at de tar selvstendige valg rundt hvilket parti de stemmer på. Om denne prosessen outsources til algoritmene våre største nyhetsmedier produserer, er det ikke nødvendigvis en udelt styrke for demokratiet. På sitt beste kan valgomater være en ressurs, men det bør minnes om at de blir aldri en fasit.