Norske medier publiserer 1400 medieoppslag om Ukraina hver dag. Nordmenn er fornøyd med spalteplassen norske medier har viet Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig mener hver tredje nordmann at både OL i Beijing og utnevnelsen av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef har tatt for mye plass. Det viser ferske tall fra Nyhetsbarometeret, en undersøkelse gjennomført av analysebyråene Retriever og Respons Analyse.
– Krigen i Ukraina er omtalt i nesten 90 000 store og små oppslag og er den klart mest omtalte hendelsen i årets første kvartal. Vi ser at majoriteten av nordmenn mener mediene har balansert mengden omtale godt, og det skal mediene ha honnør for. Ikke overraskende ser vi at et flertall knytter følelser som sinne, tristhet og bekymring til hendelsene i Ukraina, sier Retriever-sjef Guro Lindebjerg.
Lite følelser knyttet til OL
OL i Beijing er også blant kvartalets mest omtalte hendelser. Omlag 27 000 medieoppslag har handlet om årets utgave av de olympiske lekene. Tall fra Retriever viser at dette er betydelig mindre enn forrige vinter-OL i Pyeongchang. Likevel viser Nyhetsbarometeret at hver tredje nordmann mener Beijing-lekene har fått for stor plass i mediene.
– Her ser vi at en relativt stor andel mener mediene har viet for mye plass til årets OL. Dette underbygges når vi ser på hvilke følelser nordmenn oppgir at de knytter til årets vinter-OL: halvparten oppgir at de ikke knytter noen følelser til Bejing-OL. Dette er oppsiktsvekkende. Tidligere har vi sett et stort positivt engasjement knyttet til sportsbegivenheter, sier Lindebjerg.
Strømprisene gjør folk sint og bekymret
Undersøkelsen viser at nordmenn rangerer de høye strømprisene som kvartalets nest viktigste sak. Strømprisene er også blant de mest omtalte sakene i norske medier hittil i år. Annenhver nordmann mener dekningen er forholdsmessig, mens omlag hver femte nordmann mener det har vært for lite fokus på strømprisene i mediene.
– Omlag halvparten oppgir at de høye strømprisene gjør dem sint og opprørt, ytterligere 30 prosent oppgir at det gjør dem engasjert og 25 prosent oppgir at prisene gjør dem redd og bekymret. Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom typen følelser nyhetssaker vekker, og hvilke saker man mener fortjener mest plass i mediene. Her er folket helt i takt med kjente nyhetskriterier, uttaler Marius A. Flaget, seniorrådgiver i Respons Analyse.
Folket fornøyd med Stoltenberg som NATO-sjef
Undersøkelsen har også målt utnevnelsen av Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef i februar, og nyheten om at Stoltenberg trekker seg fra stillingen i mars og fortsetter som generalsekretær i NATO.
– Dette er kjempeinteressant! Både ansettelsesprosessen og utnevnelsen av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef engasjerte det politiske kommentatoriet stort, og genererte en betydelig mengde medieoppslag. Men her ser det ut til å være en utakt mellom folket og mediene. Saken i seg selv rangeres av «folket» som en av de mindre viktige dette kvartalet, og nesten annenhver nordmann mener saken har fått for mye plass i norske spalter, sier Guro Lindebjerg.
Nesten halvparten oppgir at Stoltenberg som ny sentralbanksjef ikke vekker noen følelser, mens 17 prosent oppgir at det gjør dem sint og opprørt. Samtidig vekker nyheten om at Stoltenberg trekker seg som sentralbanksjef og fortsetter som generalsekretær helt andre følelser og at nesten 44 prosent oppgir at nyheten gjorde dem glad og 19 prosent engasjert.
– Stoltenbergs valg om å fortsette jobben i NATO er virkelig godt mottatt av folket, avslutter Lindebjerg.
Om Nyhetsbarometeret
Nyhetsbarometeret tar hvert kvartal pulsen på mediebildet. Gjennom analyser, statistikk og responsundersøkelser undersøker Nyhetsbarometeret hva og hvem som fyller norske avisspalter, hva som engasjerer og hvordan nordmenn opplever dekningen. Dette kvartalet måler vi de enkeltsakene som i sum har fått mest engasjement på Facebook. Dette måles ved å se på delinger, reaksjoner og kommentarer knyttet til redakasjonelle artikler på Facebook. Responsundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse som en landsrepresentativ webundersøkelse i tidsperioden 30.03.2022-05.04.2022. Undersøkelsen består av 1154 respondenter i alderen 18-89 år.
