Den første målingen i 2024 viste en fremgang for begge regjeringspartiene. Februarmålingen antyder imidlertid at dette var et blaff. Arbeiderpartiet sliter med å etablere seg fast over 20 prosent, og havner denne gangen på 19,1 prosent som er en tilbakegang fra 20,5 prosent. Senterpartiet går på sin side tilbake drøyt 2 prosentpoeng til 5,1 prosent. Dette er det laveste vi har målt Senterpartiet siden desember 2022. Til sammen har de to regjeringspartiene 24 prosent oppslutning, noe som er langt unna valgresultatet fra 2021, da partiene til sammen fikk nesten 40 prosent av de opptalte stemmene.

For Arbeiderpartiet er forklaringen på tilbakegangen en liten svekkelse av lojaliteten blant egne velgere, og at de i langt mindre grad mobiliserer fra hjemmesitterne fra 2021. Et visst positivt trekk er det imidlertid at de i denne målingen tar velgere fra flere partier enn i forrige måling, dog uten at det er nok til å hindre en samlet tilbakegang.

Senterpartiets tilbakegang skyldes i første rekke at de har klart lavere lojalitet blant egne velgere fra 2021, enn hva tilfellet var i januar. Bare 1/3 av 2021-velgerne vil stemme på partiet igjen. Det er nå nesten like mange som setter seg på gjerdet blant tidligere Sp-velgere, og fortsatt er det store velgeroverganger til andre partier – spesielt til Høyre og Fremskrittspartiet. Senterpartiet er også den største bidragsyteren til INP, sammen med Frp.

Fortsatt fremgang for Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet styrker seg for andre gang på rad og har nå en 14,7 prosent oppslutning. Vi må tilbake til mai i fjor for å finne sist partiet hadde en oppslutning over 14 prosent, og vi må helt tilbake til 2018 for å finne en måling der partiet ble målt høyere enn denne. Viktigste forklaring er stadig bedre lojalitetstall og velgeroverganger fra flere partier. Positive nettooverganger fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, bidrar også til økt oppslutning om partiet.

Høyre fortsatt klart størst

Siden august i fjor har Høyre hatt en svak tilbakegang fra måling til måling. Riktignok bare med desimaler og godt innenfor feilmarginene. Denne målingen er den første som snur denne trenden og de justerer seg opp med drøyt 1 prosentpoeng til 27,4 prosent. Denne fremgangen skyldes i all hovedsak bedre lojalitet blant tidligere velgere.

SV fortsatt stabilt høyt

SV konsoliderer sin oppslutning på rundt 11 prosent som vi har sett de siste månedene. Denne gang nøyaktig på 11 prosentmerket, noe som er godt over oppslutningen ved valget i 2021. Partiet øker sin lojalitet blant egne velgere på denne målingen, men taper noe på overganger fra andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet og Rødt. For begge disse partiene er overgangene til SV en del lavere enn i januar.

Kampen mot sperregrensen  

I 2021 var det fire partier som lå farlig nær sperregrensen på 4 prosent. Venstre og Rødt karret seg over og fikk 8 stortingsmandater hver, mens KrF og MDG havnet like under 4 prosentstreken og måtte nøye seg med 3 mandater hver på Stortinget.

Sammenlignet med januar-målingen er det få endringer i kampen om sperregrensen, Venstre har fortsatt god margin til sperregrensen med sine 5,8 prosent, noe som også er høyere enn Senterpartiets 5,1 prosent.  Rødt går noe tilbake, men ligger fortsatt greit over med 4,8 prosent. KrF karrer seg også denne gangen så vidt over grensen med sine 4,1 prosent.

KrF holder seg også over sperregrensen. I første rekke er dette takket være høye lojalitetstall blant egne velgere. Miljøpartiet De Grønne (MDG) har lenge ligget stabilt på mellom 3 og 4 prosents oppslutning, og partiet havner også denne gang under 4 prosent.

Hva skjer med INP?

Industri- og næringspartiet (INP) ble en av de store overraskelsene ved fjorårets kommunevalg. Også på flere av målingene om stortingsvalg har partiet hatt over 4 prosents oppslutning. Etter hvert har imidlertid partiet blitt ridd av uenigheter og intern uro, og stridighetene toppet seg i slutten av januar da lederen for partiet trakk seg og startet et nytt parti – Det norske Industriparti. Etter flere gode målinger viste vår januar-måling en oppslutning på lave 1,7 prosent. Dette var nok i overkant lavt, og sannsynligvis et statistisk utslag som skjer av og til. I februar er INPs oppslutning imidlertid oppe på 2.9 prosent. Vi fant ingen i vår februarmåling som oppga at de ville stemme på utbryterne i Det norske Industriparti. Det blir spennende å følge med på hvordan oppslutningen til INP og Det norske Industriparti vil utvikle seg de nærmeste målingene.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen gir 45 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, noe som er 5 færre enn for målingen i januar. Selv med de til sammen 29 mandatene fra SV, Rødt og MDG, er regjeringspartiene langt unna å kunne skape et parlamentarisk flertall i Stortinget for sin regjering. Det trengs 85 mandater for å ha flertall på Stortinget. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 93 mandater. Dette er 5 flere enn i januarmålingen. INP er tilbake med 2 mandater på denne målingen.