Partibarometer for mars 2024 – Regjeringspartiene sliter fortsatt

Deling:

Bunnotering for Ap 

Marsmålingen bekrefter at Arbeiderpartiet fortsatt sliter med å nå 20-tallet. For første gang på målingene fra Respons Analyse kommer partiet under 18 prosents oppslutning. Hovedgrunnen er lave lojalitetstall og økende overganger til andre partier – spesielt til Høyre og SV.  Over 80.000 Ap-velgere fra 2021 melder nå overgang til Høyre. Tilsvarende overgangstall til SV er nærmere 50.000. Alt i alt har Arbeiderpartiet tapt nesten 300.000 velgere siden stortingsvalget 2021.

Lavt også for Sp 

Selv om Senterpartiet går noe frem i forhold til bunn-noteringen på februarmålingen, er partiet mer enn halvert i forhold til valgresultatet i 2021. Fortsatt lave lojalitetstall og store velgeoverganger til andre partier er hovedgrunnen til lav Sp-oppslutning. Over 50.000 tidligere Sp-velgere sier nå at man vil stemme Høyre. Partiet sliter med overganger både til venstresiden og høyresiden. I alt mister partiet over 50.000 velgere til partiene Rødt, SV og Ap. I tillegg er det også store overganger både til Frp og Industri- og næringspartiet (INP).

Høyre styrker seg

Høyre styrker sin oppslutning på mars-barometeret. Etter en høst og vinter der det stoppet litt opp, og tilmed svak nedgang etter de «berømmelige» aksjehandel-avsløringene, registrerer vi andre måned på rad svak fremgang for Høyre. Partiet er suverent det største partiet i landet med mer enn 10 prosent forsprang til Arbeiderpartiet.

Bakgrunnen er brukbare lojalitetstall og store overganger fra andre partier – spesielt fra Ap og Sp. Men også mot Frp får Høyre denne gang et positivt bytteforhold.

SV holder koken

SV må tåle en liten tilbakegang etter gode tall både i januar og februar. Partiet får denne gang vel 10 prosent oppslutning – nær 3 prosentpoeng høyere enn valgresultatet i 2021.

Bakgrunnen for slike høye tall er høy lojalitet blant egne velgere og velgeroverganger fra andre partier. Denne gang er det klart positivt bytteforhold mot Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Gode tall for Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet får også en liten tilbakegang i forhold til februar-målingen. Men partiet holder seg på 14-tallet, og ligger altså nå omtrent 3 prosentpoeng over resultatet fra stortingsvalget i 2021.  Partiet har i lang tid ligget stabilt over valgresultatet for snart 3 år siden. Viktigste forklaring er gode lojalitetstall og velgeroverganger fra flere partier. Det er fortsatt størst nettoovergang fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Samtidig går tapet av velgere til det nye Industri- og næringspartiet (INP) fortsatt ned, og utgjør nå kun 5.000 velgere.

Kampen mot sperregrensen

I 2021 var det fire partier som lå farlig nær sperregrensen på 4 prosent. Venstre og Rødt karret seg over og fikk 8 stortingsmandater hver, mens KrF og MDG havnet like under 4 prosentstreken og måtte nøye seg med 3 mandater hver på Stortinget.

Mars-barometeret viser at Venstre og Rødt fortsatt holder seg godt over sperregrensen. Samtidig ser vi at KrF også begynner å stabilisere seg over 4-tallet. For KrFs del er det først og fremst gode lojalitetstall som gjør at partiet «er på trygg grunn» over sperregrensen. Lenge har tilsiget av velgere fra andre partier vært svært begrenset. Men denne gang er det også netto tilgang av nye velgere fra andre partier.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har lenge ligget stabilt på 3 til 4 prosents oppslutning. I ukene før kommunevalget snuste partiet på 5-tallet. Etter et skuffende resultat ved kommunevalget i høst har partiet ikke klart å løfte seg. Det siste halve året har målingene vist oppslutning på rundt 3.5 prosent.

Hva skjer med INP?

Industri- og næringspartiet (INP) overrasket mange i løpet av våren og sommeren med relativt solide innhogg i velgermassen. Partiet gjorde det også godt ved kommunevalget i mange av kommunene rundt om i landet. På flere målinger har partiet hatt over 4 prosent oppslutning. Etter kommunevalget har imidlertid partiet blitt ridd av uenigheter og intern uro, og stridighetene toppet seg i slutten av januar da lederen for partiet trakk seg og startet et nytt parti – Det norske Industriparti. Hans «gamle» parti – INP – får denne gang vel 2 prosent oppslutning, og oppnår således ingen mandater til Stortinget.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen gir 45 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 94 mandater, noe som ville gitt et klart flertall.

Miljøpartiet De Grønne oppnår tilsammen 3 mandater – to direktemandater fra Oslo og et direktemandat fra Akershus.

Partibarometer for mars 2024
Parti Stortingsvalg 2021 Sep.23 II Nov.23 Des.23 Jan.24 Feb.24 Mar.24
Høyre 20,4 27,2 26,9 26,8 26,2 27,4 28,5
Ap 26,3 20,8 18,4 18,4 20,5 19,1 17,9
Frp 11,6 11,2 13,3 12,4 13,5 14,7 14,4
SV 7,6 8,7 9,3 11,8 10,7 11,0 10,2
Sp 13,5 7,7 6,4 6,3 7,6 5,1 6,1
Venstre 4,6 7,2 6,8 5,7 5,9 5,8 5,8
Rødt 4,7 5,6 5,4 4,9 5,4 4,8 5,6
KrF 3,8 2,9 4,7 4,2 4,1 4,1 4,4
MDG 3,9 4,3 3,5 3,6 3,5 3,7 3,6
INP 0,3 2,6 3,6 4,2 1,7 2,9 2,2
Andre *) 3,3 1,8 1,7 1,7 0,9 1,4 1,3

*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.6 til Norgesdemokratene, 0.3 til Piratpartiet, 0.2 til Pensjonistpartiet, 0.1 til Konservativt og 0.1 til Det norske industripartiet (DNI).

Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 74 prosent har avgitt svar om partipreferanse.  Feltarbeidet er gjennomført 6. – 11. mars 2024 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021. 

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.

Melding til Thore Gaard Olaussen