cropped-logo_rosa_transparent-1.png

Partibarometer for januar 2023 – Regjeringspartiene sliter fortsatt, men bedrer seg noe

Deling:

Regjeringspartiene sliter fortsatt, men bedrer seg noe

De to regjeringspartiene gikk ut av 2022 med en samlet oppslutning på 22,7 prosent på vår desember-måling. Dette var det laveste vi målte dem i hele 2022. De starter imidlertid 2023 med en viss forbedring, og får nå en samlet oppslutning på 26,9 prosent. Dette er likevel langt unna de 39,8 prosent de fikk ved Stortingsvalget i 2021. Størst fremgang får Senterpartiet fra 4,5 til 6,9 prosent, men også Arbeiderpartiet justerer seg opp fra 18,2 til 19,2 prosent. Den viktigste forklaringen til denne forbedringen ser ut til å være at begge partiene styrker sin lojalitet noe hos tidligere velgere. Men fortsatt er lekkasjen til Høyre betydelig – særlig for Arbeiderpartiet.

Høyre fortsatt klart størst

Høyre på sin side starter det nye året med nok en solid oppslutning. Riktignok går de litt tilbake fra målingen i desember da de hadde 32,8 prosent, og får nå 30,1 prosent. Bakgrunnen for at partiet klarer å ligge stabilt høyt på målingene, er høy lojalitet blant egne velgere, og at det mottar mange nye velgere fra flere partier – ikke minst fra Arbeiderpartiet.

Nedjustering for venstresiden

Både SV og Rødt går tilbake på denne målingen. Det er Rødt som går mest tilbake. Likevel ligger begge partier over oppslutningen fra stortingsvalget i 2021. Begge partiene holder godt på velgerne sine fra 2021, men tar ikke like mye fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som i tidligere målinger.

Fremskrittspartiet er stabile på 13-tallet

Frp har over lang tid holdt seg rundt 13 prosent oppslutning, og dette gjelder også denne målingen. Partiet konsoliderer således sin oppslutning bedre enn valgresultatet fra 2021. Høy lojalitet blant egne velgere, og en fortsatt klar nettogevinst av velgere særlig fra Senterpartiet, men også fra Arbeiderpartiet, bidrar til denne stabiliteten.

Kampen mot sperregrensen

KrF og Miljøpartiet De Grønne (MDG) sliter også i årets første måling med å komme seg over sperregrensen på 4 prosent. KrF kryper denne gang under 3 prosent oppslutning, mens MDG ligger så vidt under med 3,9 prosent. Særlig KrF sliter med å tiltrekke seg velgere fra andre partier enn seg selv. Til tross for at 2/3 av velgerne fra 2021 fortsatt vil stemme på dem, er dette ikke nok til å komme over sperregrensen.

Venstre havnet på forrige måling under sperregrensen, etter en lang periode der partiet ble målt over. I årets første måling er de tilbake over sperregrensen med en oppslutning på 4,8 prosent.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen basert på dagens partibarometer gir 48 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 91 mandater, og ville fått et klart flertall. I motsetning til i desember viser mandatberegningen denne gangen at det ikke er flertall for Høyre og Frp. De to partiene får til sammen 80 mandater, og mangler således 5 for å sikre flertall alene.

Partibarometer for januar 2023
Parti Stortingsvalget 2021 Aug.22 Sep.22 Okt.22 Nov.22 Des.22 Jan.23
Høyre 20,4 28,9 30,2 30,0 32,0 32,8 30,1
Ap 26,3 19,9 19,8 20,0 18,5 18,2 19,2
Frp 11,6 12,3 12,7 13,1 11,9 13,4 13,1
SV 7,6 9,5 8,9 9,8 8,5 9,3 8,7
Sp 13,5 6,6 6,0 5,5 6,6 4,5 6,9
Rødt 4,7 7,5 6,5 7,0 6,1 7,2 5,8
Venstre 4,6 4,1 4,9 4,1 5,0 3,6 4,8
MDG 3,9 3,8 3,5 3,7 3,9 2,6 3,9
KrF 3,8 3,9 3,3 2,9 3,3 3,7 2,8
Andre *) 3,6 3,0 4,2 3,9 4,2 4,7 4,7

*) Gruppen Andre omfatter denne gang 2.1 til Industri- og næringspartiet, 0.9 til Demokratene, 0.7 til Pensjonistpartiet, 0.6 til Liberalistene, 0.2 til Konservativt og 0.2 til Kystpartiet.

Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 77 prosent har avgitt svar om partipreferanse.  Feltarbeidet er gjennomført 4. – 9. januar 2023 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021.

Følgende spørsmål ble stilt: «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?» og «Stemte du ved Stortingsvalget i 2021?  I så fall, hvilket parti stemte du på da?»

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver Thore.

Vil du vite mer
om dette? Kontakt meg!

Siste innlegg