Frp og SV styrker stillingen
Partibarometeret for juni viser at både Frp og SV styrker stillingen, mens Arbeiderpartiet oppnår rekordlav oppslutning.
Fortsatt motvind for regjeringspartiene
For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tallene ikke noen lystelig lesning. Denne gang er det Arbeiderpartiet som får merke nedgangen i velgeroppslutning. Partiet får en oppslutning på vel 20 prosent, som er det laveste Respons Analyse har registrert på sine målinger – selv om det lå på et lavt 20-tall også for halvannet år siden. Det har tapt over 200.000 velgere siden stortingsvalget i fjor høst. Utfordringen for Ap er at partiet lekker til begge sider i norsk politikk. Over 40.000 velgere melder overgang til SV, mens godt over 50.000 velgere vil nå stemme på Høyre.
Senterpartiet får en liten fremgang fra mai-målingen. Men siden valget har også Senterpartiet mistet nærmere 200.000 velgere. Over 130.000 velgere er tapt til andre partier – derav utgjør overgangen til Høyre og Frp mesteparten med over 80.000 velgere.
Høyre fortsatt størst
Høyre oppnådde en rekordoppslutning forrige måling med 29 prosent. Denne gang justeres oppslutningen ned til noe under 27 prosent. Partiet har holdt et stabilt høyt nivå på over 25 prosent oppslutning siden desember. Det er solid fremgang siden stortingsvalget i høst, da partiet oppnådde vel 20 prosent oppslutning. Forklaringen er at partiet har høy lojalitet blant egne velgere, og mottar mange nye velgere fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men gjør nok også innhogg blant velgere som stemmer på andre borgerlige partier, spesielt fra Frp denne gang.
Venstresiden holder koken
Etter en topp for venstresiden i februar registrerte vi en tydelig tilbakegang både for SV og Rødt i mars etter den russiske invasjonen av Ukraina. Etter det har det stabilisert seg igjen, og for SV har vi registrert jevn fremgang siden mars. Begge partier har nå klart høyere oppslutning enn det de oppnådde ved stortingsvalget i høst. Forklaringen er brukbar lojalitet blant egne velgere, og netto tilsig av nye velgere – spesielt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Fremgang for Fremskrittspartiet
Siden januar har vi sett en tendens til at Fremskrittspartiet har styrket seg. I løpet av vinteren lå partiet på rundt 13 prosent oppslutning. Juni-barometeret viser 14 prosent, og altså klart over valgresultatet da partiet oppnådde vel 11 prosent oppslutning. Bakgrunnstallene viser at partiet har fortsatt høy lojalitet blant egne velgere, og henter velgere fra et nokså vidt spekter av andre partier – spesielt mange fra Senterpartiet.
Det er nok de høye drivstoffprisene som gjør at Frp har fått vind i seilene. Partiet er vel det som mest tydelig har tatt til orde for å redusere avgiftene på drivstoff.
Kampen mot sperregrensen
Både KrF og Miljøpartiet De Grønne (MDG) ser ut til å stabilisere seg rundt sperregrensen på 4 prosent. Denne gang får MDG nøyaktig 4 prosent oppslutning, mens KrF får en tiendedel under.
For KrF viser bakgrunnstallene en klar forbedring i lojaliteten blant egne velgere, men oppnår lite tilsig av nye velgere. MDG har en lavere lojalitet blant egne velgere, men oppnår bedre tilsig av nye velgere fra andre partier.
Venstre stabiliserer seg over sperregrensen
Venstre har opplevd en jojo-tilværelse i løpet av vinteren og våren med oppslutning over og under sperregrensen omtrent annenhver måned. Denne gang stabiliseres oppslutningen på nærmere 5 prosent. Partiet styrker lojaliteten noe, og mister denne gang færre velgere til Høyre og MDG. Dette er partier som Venstre har hatt et nettotap til over lang tid.
Mandater til Stortinget
Mandatberegningen basert på dagens partibarometer gir 52 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 82 mandater. Dagens regjering ville således vært avhengig av støtte fra hele opposisjonen på venstresiden, inkludert MDG.
Partibarometer for juni 2022
Parti | Stortingsvalget 2021 | Jan. 2022 | Feb. 2022 | Mars 2022 | April 2022 | Mai 2022 | Juni 2022 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Høyre | 20,4 | 25,6 | 25,3 | 25,5 | 27,6 | 29,0 | 26,8 |
Ap | 26,3 | 23,5 | 22,0 | 23,0 | 23,1 | 22,1 | 20,2 |
Frp | 11,6 | 10,6 | 12,5 | 13,3 | 13,3 | 12,8 | 14,0 |
SV | 7,6 | 9,4 | 8,9 | 7,4 | 7,8 | 8,4 | 9,0 |
Sp | 13,5 | 9,8 | 8,2 | 8,0 | 8,0 | 6,4 | 7,4 |
Rødt | 4,7 | 6,6 | 9,4 | 6,5 | 6,2 | 5,7 | 6,8 |
Venstre | 4,6 | 4,4 | 3,5 | 4,9 | 3,7 | 4,4 | 4,9 |
MDG | 3,9 | 4,3 | 3,3 | 4,2 | 2,9 | 3,3 | 4,0 |
KrF | 3,8 | 2,7 | 3,0 | 3,6 | 4,0 | 3,8 | 3,9 |
Andre *) | 3,6 | 3,1 | 3,9 | 3,6 | 3,4 | 4,1 | 3,0 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 1.6 til Demokratene, 0.5 til Liberalistene, 0.3 til Industri- og næringspartiet, 0.3 til Pensjonistpartiet og 0.3 til Partiet De Kristne..
Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 75 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 8. – 13. juni 2022 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021.
HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver Thore.