Partibarometeret for mars viser at partiene med tradisjonell Nato-motstand faller i oppslutning. Samtidig registrerer vi en opptur for proteststemmer på høyresiden.

Rødt og SV tilbake

Rødt går nesten 3 prosentpoeng tilbake og får denne gang vel 6 prosent oppslutning. I forhold til februar-målingen er det fallende lojalitet blant egne velgere, og færre velgeroverganger fra andre partier.

SV går tilbake til vel 7 prosent, og får nå for første gang siden valget i høst en oppslutning som er lavere enn valgresultatet. For SV er det også fallende lojalitet blant egne velgere. Lojalitetsprosenten går fra 77 til vel 60 prosent. Det vil si at kun 6 av 10 SV-velgere ville gjentatt å stemme på partiet hvis det var valg i morgen.

Fortsatt oppsving for Fremskrittspartiet

For Fremskrittspartiet fortsetter fremgangen andre måned på rad, og får en oppslutning på vel 13 prosent. Partiet stabiliserer seg således over valgresultatet fra i høst, og blir igjen landets tredje største parti. Bakgrunnstallene viser at partiet får en styrket lojalitet blant egne velgere, og henter en del velgere fra andre partier – spesielt fra Senterpartiet denne gang. Over 30.000 velgere som stemte Sp ved valget i fjor, vil nå stemme Frp.

Det er antagelig høye drivstoffpriser som gjør at mange Sp-velgere foretrekker Frp, som mest tydelig har tatt til orde for å redusere avgiftene på drivstoff.

Regjeringspartiene sliter fortsatt

For regjeringspartiene er tallene ikke særlig lystelig lesning. For Senterpartiet fortsetter tilbakegangen. Partiet har nå en oppslutning som er mer enn 5 prosentpoeng lavere enn valgresultatet. I antall stemmer utgjør dette over 185.000 velgere. Trøsten må være at ikke alle har gått over til andre partier – vel 100.000 er nå usikre og har «satt seg på gjerdet».

Også Arbeiderpartiet ligger betydelig lavere enn valgresultatet. Partiet har tapt over 3 prosentpoeng siden valget. Det vil si et tap på over 150.000 velgere. Men i likhet med Senterpartiet har også mange Ap-velgere satt seg på gjerdet.

Arbeiderpartiet har fortsatt størst velgerlekkasje til Rødt, SV og Høyre.

Høyre fortsatt størst

Høyre stabiliserer seg som det største partiet, og får nok en gang en oppslutning på vel 25 prosent. Det er fjerde måned på rad at partiet oppnår over 25 prosent oppslutning. I forhold til stortingsvalget i høst utgjør det en fremgang på 5 prosentpoeng. Forklaringen er at partiet har høy lojalitet blant egne velgere, og mottar mange nye velgere fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men gjør nok også innhogg blant velgere som stemmer på andre borgerlige partier.  

Venstre og MDG over sperregrensen igjen

Både Venstre og Miljøpartiet De Grønne får denne gang en oppslutning over sperregrensen på 4 prosent. Venstre styrker betydelig lojaliteten blant egne velgere, og får litt tilsig av velgere fra et vidt spekter av partier – alt fra SV og MDG til Høyre.

Til tross for fremgang for MDG oppnår partiet lavere lojalitetstall denne gangen. Fremgangen skyldes således velgeroverganger fra flere andre partier. Størst velgerovergang er det fra SV.  

KrF sliter fortsatt

KrF sliter fortsatt med å komme seg over sperregrensen. Denne gang nærmer partiet seg 4-tallet, men holder seg fortsatt under. Partiet oppnår bedre lojalitetstall denne gang, men får fortsatt lite tilsig av velgere fra andre partier. Dette gjør sitt til at KrF ikke greier å løfte seg tilstrekkelig til å komme over sperregrensen på 4 prosent. Partiet får således kun 3 direktemandater til Stortinget, istedenfor 7 hvis det hadde havnet over 4-tallet.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen gir 60 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I tillegg får SV 12 mandater. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 79 mandater.

KrF får direktemandat fra valgdistriktene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland.

Partibarometer for mars 2021