cropped-logo_rosa_transparent-1.png

Partibarometer for mars 2023 – Fortsatt svakt for regjeringspartiene

Deling:

Industri og næringspartiet på Stortinget for første gang

Det kanskje mest oppsiktsvekkende med denne månedens partibarometer er at Industri- og næringspartiet (INP) får to mandater inn på Stortinget. Partiet har lenge vært blant partiene som har hatt størst oppslutning blant partiene som er gruppert i kategorien «Andre partier», og siden oktober 2022 har oppslutningen variert fra 1,0 til 2,3 prosent. I denne månedens måling får de en oppslutning på 3,5 prosent, noe som gir dem to mandater på Stortinget. Det er særlig i vestlandsfylkene at INP har oppslutning, noe vi også har sett i enkelte kommunemålinger det siste halvåret. Både i Bergen og Stavanger fikk de et mandat i kommunestyremålingene i februar. Av de nåværende partiene på Stortinget, er det Senterpartiet og Frp som ser ut til å tape flest velgere til INP.

Fortsatt svakt for regjeringspartiene

Regjeringspartiene fortsetter å slite med lav oppslutning. Arbeiderpartiet ligger som i februar på 18 prosent, mens Senterpartiet får en svak oppgang fra 5,3 til 6,3 prosent. 

Den viktigste forklaringen er fortsatt lav lojalitet blant velgerne som stemte på regjeringspartiene i 2021, og store velgeroverganger til Høyre. Riktignok er overgangene til Høyre litt lavere for Arbeiderpartiet i mars enn i februar. Overgangene fra regjeringspartiene til Frp er imidlertid litt lavere denne gangen enn i februar. Trøsten er at mange velgere som stemte på regjeringspartiene i 2021, har «satt seg på gjerdet». Dette er det samme trekket som vi så i februar, og rundt 1/4 av 2021-velgerne for begge partiene er usikre på hva man skal stemme nå.

Høyre fortsatt klart størst

Høyre på sin side er fortsatt det klart største partiet i Norge, men vi ser en liten tilbakegang fra februar-målingen. De har nå en oppslutning på 30,9 prosent mot 32,4 prosent i februar. Partiet har fortsatt høy lojalitet blant tidligere velgere, og drar også fortsatt velgere fra nesten alle de øvrige partiene. Det er kun SV som ikke avgir tidligere velgere til Høyre.

Også Frp går litt tilbake på denne målingen (fra 12,8 til 10,0 prosent). Hovedårsaken til denne tilbakegangen er en svekkelse av andelen lojale velgere fra 2021. Samlet sett går Høyre og Frp tilbake fra 45,8 til 40,9 prosent, noe som utgjør en mandatsvekkelse på til sammen 9 mandater. Den borgerlige blokkens (Høyre, Frp, Venstre og KrF) mulighet for flertall i Stortinget blir «reddet» av at Venstre går fra 9 til 10 mandater, og at KrF beholder sine 3, slik at de samlet sett har 86 mandater.

SV og Rødt konsoliderer sin stilling

SV stabiliserer seg på vel 9 prosent oppslutning, mens Rødt får 6,8 prosent. Begge partier ligger over oppslutningen fra stortingsvalget i 2021, og klarer å beholde en god andel av sine velgere fra den gang, i tillegg til at de plukker velgere fra andre partier. De største velgerovergangene kommer særlig fra Arbeiderpartiet og i noen grad Senterpartiet.

Kampen mot sperregrensen

KrF og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har i lengre tid slitt med å komme seg over sperregrensen på 4 prosent. I denne målingen klarer MDG akkurat å komme seg opp på 4 prosent, mens KrF er så vidt under sperregrensen med 3,9 prosent. For MDG resulterer dette i en mandatgevinst på 6 mandater, fra 1 i februar til 7 i mars.

Venstre har imidlertid klart å stabilisere seg over sperregrensen i de senere målingene, og denne gangen registrerer de sin beste oppslutning på lang tid med 5,5 prosent. Fortsatt brukbar lojalitet til Venstre å være, og nettogevinst fra andre partier gjør at Venstre fortsetter å styrke sin oppslutning.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen basert på dagens partibarometer gir 46 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som er det samme som i februar. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 86 mandater, som er en nedgang fra 94 i februar. De borgerlige ville imidlertid fortsatt hatt flertall i Stortinget, dog med knapp margin. Det trengs 85 mandater for å ha flertall. Spørsmålet er naturligvis på hvilken side de to representantene fra INP vil havne. Dersom vi antar at de vil støtte en borgerlig regjering, vil den borgerlige siden ha 88 mandater.

KrF får direktemandat fra Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Industri- og næringspartiet (INP) får direktemandat fra Rogaland og Hordaland.

Partibarometer for mars 2023
Parti Stortingsvalget 2021 Okt.22 Nov.22 Des.22 Jan.23 Feb.23 Mar.23
Høyre 20,4 30,0 32,0 32,8 30,1 32,4 30,9
Ap 26,3 20,0 18,5 18,2 19,2 18,6 18,1
Frp 11,6 13,1 11,9 13,4 13,1 12,8 10,0
SV 7,6 9,8 8,5 9,3 8,7 9,5 9,1
Rødt 4,7 7,0 6,1 7,2 5,8 6,3 6,8
Sp 13,5 5,5 6,6 4,5 6,9 5,3 6,3
Venstre 4,6 4,1 5,0 3,6 4,8 4,8 5,5
MDG 3,9 3,7 3,9 2,6 3,9 2,3 4,0
KrF 3,8 2,9 3,3 3,7 2,8 3,5 3,9
INP 0,3 1,6 1,0 1,3 2,1 2,3 3,5
Andre *) 3,3 2,3 3,2 3,4 2,6 2,2 1,9

*) Gruppen Andre omfatter denne gang 1.7 til Norgesdemokratene og 0.2 til Konservativt.

Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 76 prosent har avgitt svar om partipreferanse.  Feltarbeidet er gjennomført 8. – 13. mars 2023 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021. 

Følgende spørsmål ble stilt: «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?» og «Stemte du ved Stortingsvalget i 2021?  I så fall, hvilket parti stemte du på da?»

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver Thore.

Vil du vite mer
om dette? Kontakt meg!

Siste innlegg