Respons Analyse har i høst gjennomført en ettervalgsundersøkelse blant 2043 personer over 18 år i Norge. I vår ettervalgsundersøkelse har vi sett nærmere på både hvilke konkrete saker som har vært viktige ved partivalg, men også hvordan man orienterer seg for å skaffe kunnskapen man trenger for å vurdere partiene og hvilke man vil stemme på. Hvordan saker påvirker valg av parti, kan ses på fra minst to innfallsvinkler. Det mest åpenbare er gjerne å se på det utfra hva de som var opptatt av en sak faktisk stemte på, men en kan også se på det utfra hvilke saker som var viktige for velgerne av de ulike partiene. Vi skal videre ta for oss begge disse måtene for å undersøke hvordan saker og partivalg henger sammen.
Vektlegging av partienes samlede politikk versus enkeltsaker
Vår undersøkelse viser at velgere flest mener partienes samlede politikk er viktigst når de vurderer hvilket parti de skal stemme på. Dette er typisk velgere som stemmer på de tradisjonelle styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet – men også et stort flertall av velgerne til Sosialistisk Venstreparti og Rødt sier at det er partiets samlede politikk som er avgjørende. For styringspartiene var nok dette å forvente, men at SV er på samme nivå, er kanskje mer overraskende for noen. Dette viser tydelig at SV og Rødt vant velgere på mer enn enkeltsaker.
På den andre siden finner vi partier som Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet de Grønne, som i større grad har velgere som valgte partiet på grunn av enkeltsaker. Kun for MDGs velgere var det imidlertid et flertall (55 %) som valgte partiet på grunn av enkeltsaker onn på grunn av den samlede politikken.
Viktige av saker ved stortingsvalget i 2021
For 1 av 4 var altså partienes løsninger på enkeltsaker viktigst for partivalg i 2021. Dette betyr naturligvis ikke at de øvrige 74 % ikke hadde saker som var med på å bestemme hva de til slutt valgte å stemme på. Vi satte opp en liste på 21 saksområder og ba respondentene først velge de sakene/saksområdene som var de viktigste når de skulle bestemme seg for parti, og deretter hvilken sak/saksområde som var aller viktigst. I figuren nedenfor har vi satt opp både hva velgerne svarer når de kan velge flere saker/saksområder, og hva de svarer når de skal velge den viktigste saken.
Når en kunne trekke fram flere viktige saker, var helse og eldreomsorg det saksområdet som flest nevner. Dette er et lite kontroversielt prioriteringsfelt som de fleste, uavhengig av ideologi og demografi, vil være enige om er viktig. På de neste plassene kommer arbeidsplasser og skatter og avgifter, før miljø og klima kommer på fjerdeplass. Sosioøkonomiske forskjeller kommer på femteplass i denne rangeringen.
Derimot endrer dette bildet seg noe når vi spør om hva som var den aller viktigste saken for valg av parti. Da er det utjevning av sosioøkonomiske forskjeller som flest nevner som viktigst, foran helse og eldreomsorg og miljø og klima. Det ser altså ut til at de som var opptatt av sosioøkonomiske forskjeller og miljø og klima i større grad enn andre hadde dette som den aller viktigste saken.
Det er også noen forskjeller i viktighet etter hvorvidt man velger parti utfra partiets samlede politikk eller partiets løsning på enkeltsaker. Blant de som velger parti basert på enkeltsaker er miljø og klima den saken flest nevner som aller viktigst (13 %). Helse og eldreomsorg kommer deretter (11 %), mens innvandrings- og asylpolitikk er viktigste sak for 9 % av de som valgte parti ut fra enkeltsaker.
Saksorientering og valg av parti
Hva stemmer så de som er opptatt av ulike saker? Hvordan klarer partiene å tiltrekke seg velgere på de ulike saksområdene?
Helse og eldreomsorg
Det er Arbeiderpartiet som i størst grad lykkes med å vinne velgere som har helse og eldreomsorg som en viktig sak. Partiet oppnådde 26,3 % ved valget, men «overpresterer» blant velgerne som har denne saken både som en av de viktigste (31 %) og blant de som har den som den aller viktigste (37 %). For de øvrige partiene ligger oppslutningene mer på linje med hva de oppnådde som valgresultat på valgdagen.
Arbeidsplasser og næringspolitikk
Også når det gjelder velgerne som har arbeidsplasser som en viktig sak, er det Arbeiderpartiet som stikker av med flest stemmer. Både når det gjelder de som har det som en av de viktigste sakene, og ikke minst blant de som har det som den aller viktigste saken, overpresterer partiet sammenlignet med valgresultatet med henholdsvis 35 og 53 %. For Høyre sin del ligger disse prosentandelene bare litt over valgresultatet på 20,4 %, med henholdsvis 22 og 23 %. For velgere som vektlegger næringspolitikk er det Høyre som drar klart flest stemmer. Hele 77 % av de som hadde dette som viktigste sak endte opp med å stemme på Høyre.
Skatter og avgifter
Det er partiene på høyresiden som først og fremst festet sitt grep om velgerne som var opptatt av skatter og avgifter, og det er først og fremst Høyre og Frp som overpresterer blant disse velgerne. Hele 40 % av de som hadde det som aller viktigste sak stemte Høyre. Tilsvarende stemte 30 % av de som hadde det som viktigste sak Frp.
Miljø og klima
Hva så med miljø-velgerne? Vi ser her en forskjell mellom de som hadde miljø og klima som en av flere viktige sake, og de som hadde den som den aller viktigste saken. Blant de som hadde saken som en av flere viktige saker, er det Arbeiderpartiet som trakk flest stemmer (28 %), faktisk litt over det som ble valgresultatet for partiet. Også Høyre trakk flere av disse stemmene (16 %), enn SV (15 %), MDG (9 %), og Venstre (8 %). Derimot snur dette seg når vi ser på de som hadde miljø og klima som aller viktigste sak. Blant disse stemte 31 % MDG, 23 % stemte SV, mens 18 % stemte Venstre. Arbeiderpartiet og Høyre fikk blant disse bare henholdsvis 9 og 6 %. Dette viser imidlertid at selv de «hardbarkede» miljøvelgerne, spredte sine stemmer på flere partier. For et erklært miljøparti som MDG, var derfor 31 % av stemmene blant disse akkurat ikke nok til å komme over sperregrensen.
Sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet
På samme måte som skatter og avgifter var en sak som høyresiden hadde eierskap til, ser vi at spørsmålet rundt sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet tilhører partiene på venstresiden. Det er særlig Arbeiderpartiet og SV som vant velgere på denne saken. Spesielt ser vi dette blant de som har det som viktigste sak, der 45 % valgte å stemme på Arbeiderpartiet, mens 21 % valgte SV (7,6 % ved valget). Også Rødt overpresterer i denne velgergruppen med 19 % av stemmene sammenlignet med de 4,7 % de fikk ved valget.
Skole
De siste ti årene har sakseierskapet til skolepolitikk i stor grad stått mellom Arbeiderpartiet og Høyre, med Høyre litt foran. Det er derfor interessant å se at Arbeiderpartiet ved årets valg i så stor grad ser ut til å ha tatt over sakseierskapet til denne saken. De overpresterer her i forhold til valgresultatet både blant de som har det som en av flere viktige saker (30 %) og ikke minst blant de som har det som aller viktigste sak. Blant den siste velgergruppen får de hele 52 % av stemmene, mens Høyre får 24 %.
Innvandrings- og asylpolitikk
Den klare vinneren av stemmene til de som vektla innvandrings- og asylpolitikk ved valget i høst, er Frp. Riktignok tiltrekker også Arbeiderpartiet og Høyre seg henholdsvis 19 og 17 % av stemmene til de som har dette som en av flere viktige saker, men blant de som har det som den aller viktigste saken er Frp relativt enerådende med 65 %.
Distriktspolitikk
Som innvandrings- og asylpolitikk var en vinnersak for Frp, var som vi ser distriktspolitikk en vinnersak for Senterpartiet. Riktignok hentet Arbeiderpartiet 27 % av velgerne som hadde det som en av flere viktige saker mot Senterpartiets 32 %, men når vi kun ser på gruppen som hadde det som aller viktigste sak, gjør Senterpartiet nesten rent bord med 77 % av disse velgerne.
Viktigste saker for de ulike partiers velgere
La oss se nærmere på hva som var de viktigste sakene for de ulike partienes velgere og lage en saksprofil på partienes velgere. I figuren nedenfor viser vi de to sakene som var viktigst for hvert av partienes velgere og deres andeler av hele velgermassen for partiet.
Innledningsvis så vi at partienes samlede politikk teller mer enn partienes løsninger på enkeltsaker for de fleste velgere. Dette gjaldt da spesielt velgerne til Høyre og Arbeiderpartiet. Dette ser vi også når vi hvor store andeler de to viktigste sakene utgjør for deres velgere.
For Høyres velgere er det næringspolitikk og skatter og avgifter som var de to viktigste sakene for deres velgere. Til sammen var det imidlertid bare 1 av 3 velgere som hadde en av disse sakene som viktigst. Halvparten av Høyre-velgerne hadde andre saker som viktigst, og 2 av 10 klarte ikke å peke på én spesiell sak som den viktigste for at de stemte Høyre.
Omtrent det samme gjaldt for Arbeiderpartiets velgere. For dem var det utjevning av sosioøkonomiske forskjeller og arbeidsplasser som var det to viktigste sakene, men halvparten også av Aps velgere har andre saker som viktigst, og 1 av 6 klarer ikke å peke på én spesiell sak. Dette er en god indikasjon på at for disse partiene er det den samlede politikken som teller mest for at man velger å stemme på dem.
I andre enden finner vi MDGs velgere. MDG har i alle år profilert seg på miljø og klimasaker, noe som også gjenspeiler seg i velgermassen deres. Det er miljø og klima som var den klart viktigste saken for partiets velgere ved årets valg (85 %). De øvrige sakene utgjør 14 % og ingen av dem mer enn 1-2 % hver. Et problem for parti som i så stor grad profilerer seg på én sak, er at de er avhengige av å vinne velgerne som er mest opptatt av denne saken. Selv om mange ble opptatt av denne saken under valgkampen, klarte ikke MDG å vinne nok av disse velgerne til å komme over sperregrensen. 1 av 10 av alle velgerne ved årets valg vektla miljø og klima som sin aller viktigste sak, men MDG klarte bare å vinne 1/3 av dem. SV og Venstre tok til sammen 41 % av disse velgerne, og var således MDGs viktigste konkurrenter i kampen om miljøvelgerne. Dette var som vi vet akkurat ikke nok til å komme over sperregrensen, selv om det i flere målinger før valget lå godt over.
KrF var også et parti som ikke klarte å komme over sperregrensen ved årets valg, for første gang siden innføringen av denne grensen til stortingsvalget i 1989. For KrFs velger var det familiepolitikk og abort som var de to viktigste sakene, med til sammen 48 %. Selv om 37 % KrFs velgere også sprer seg på andre saker, var ikke dette nok. Problemet for KrF var at de to viktigste sakene ikke ble de store sakene i valgkampen, og det var heller ikke så mange av velgerne generelt som hadde dette som viktigste saker.
Venstre klarte derimot å komme over sperregrensen, etter å ha ligget på 3-tallet på de fleste målingene før sommerferien. Så kom FNs klimarapport i det valgkampen kom skikkelig i gang i august. Som et parti med politikk på mange saksområder, ser det ut som fokuset på klima i valgkampen og partiets profil som et borgerlige alternativ i klimapolitikken, bidro til å løfte partiet fra en oppslutning på 3-tallet inn på trygg grunn over sperregrensen. 41 % av de som endte med å stemme på partiet hadde miljø og klima som viktigste sak.
SV gjorde et bedre valg i år enn ved de siste stortingsvalgene. SV er et parti der særlig deres politikk knyttet til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller og miljø og klima drar velgere. 2 av 3 SV-velgerne hadde en av disse sakene som sin viktigste for at de valgte å stemme på partiet.
Senterpartiet gjorde også sitt beste valg på lenge med 13,5 %, selv om de før sommerferien lå an til en oppslutning rundt 20 %. Det er særlig distriktspolitikk og landbruk/matsikkerhet som var viktigste saker for deres velgere (50 %). Dessverre for Sp ble ikke distriktspolitikk den store saken i valgkampen som det så ut som før sommeren, noe som nok bidro litt til nedgangen fra målingene på vårparten. I tillegg bidro nok også avvisningen av SV til denne tilbakegangen.
Som det fremgår av oversikten over er det stort sammenfall mellom hvilke saksområder partiene profilerer seg mest på og velgernes preferanser. Dette skulle ellers også bare mangle. Likevel er det for flertallet av velgerne den samlede politikken til partiet som vektlegges mest når en skal bestemme seg for et parti, og oversikten over viser også at de to største partiene Ap og Høyre, ved årets valg er de to som i størst grad henter velgere med ulike sakspreferanser. Satsing på enkeltsaker kan være bra hvis den er viktig for mange, og man har en attraktiv politikk på feltet. Det kan imidlertid være en farlig strategi hvis saken ikke er viktig for så mange (jfr. KrF), eller at en ikke makter å være attraktive nok på området (jfr. MDG).
