Stortingsvalg-barometeret etter kommunevalget i høst viser at Høyre fortsatt er det største partiet i Norge. Partiet går noe tilbake i oppslutning sammenlignet med målingen tidligere i september, men holder fortsatt avstand ned til Arbeiderpartiet. Tilbakegangen skyldes nok aksjesaken til Erna Solbergs ektefelle, som ble rullet opp i dagene etter valget.

Bakgrunnen for at partiet fortsatt klarer å ligge relativt høyt på målingene, er fortsatt høy lojalitet blant egne velgere, og at det mottar nye velgere fra flere andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Arbeiderpartiet løfter seg ikke

Arbeiderpartiet greier fortsatt ikke å løfte seg noe særlig. Partiet ligger over 6 prosentpoeng bak Høyre, og får på målingen like under 21 prosent oppslutning. Det er bare noen tiendedeler opp fra forrige måned.  

Forklaringen på dette er fortsatt lave lojalitetstall, og velgeroverganger til andre partier – som for eksempel SV, Høyre og Fremskrittspartiet. Bare vel halvparten av Ap-velgerne fra 2021 vil stemme på Arbeiderpartiet igjen, og tilsammen 10 prosent melder denne gang overgang til Høyre og Frp. Overgang av velgere til SV er denne gang vel 5 prosent, mens velgerovergangen til Rødt nærmest har stanset opp.

Stabilt for Senterpartiet

Senterpartiet går noe opp på denne sene september-målingen. Partiet ligger således over nivået som vi registrerte i vårmånedene, da partiet lå på en oppslutning på 5 og 6 prosent på stortingsvalg-barometeret.  Senterpartiet sliter fortsatt med lave lojalitetstall og til dels store velgeroverganger til andre partier – både til høyre og venstre for seg.

Noe lavere for Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet svekkes noe, og får denne gang vel 11 prosent oppslutning – et resultat omtrent på nivå med stortingsvalget 2021.  Viktigste forklaring er lavere lojalitetstall og et tydelig nettotap i forhold til det nye Industri- og næringspartiet (INP).

Opp for både SV og Rødt

Både SV og Rødt får et oppsving på målingen. SV nærmer seg igjen et 9-tall, mens Rødt stabiliserer seg på godt over 5 prosent. Kanskje de store partienes habilitetsskandaler gir gevinst for partier som har klart å unngå slike saker? Til tross for lav lojalitet blant egne velgere greier både SV og Rødt å hente nye velgere – spesielt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Kampen mot sperregrensen

I 2021 var det fire partier som lå farlig nær sperregrensen på 4 prosent. Venstre og Rødt karret seg over og fikk 8 stortingsmandater hver, mens KrF og MDG havnet like under 4 prosentstreken og måtte nøye seg med 3 mandater hver på Stortinget. Det sene september-barometeret viser imidlertid at Venstre er i vinden – nærmest som aldri før.  Partiet høster tydeligvis gevinst når det butter imot for Høyre. Venstre har denne gang en brukbar lojalitet blant egne velgere, og har et klart positivt bytteforhold av velgere både mot Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne (MDG).

KrF har kunnet vise til relativt høy lojalitet blant egne velgere, og har således vært over 4 prosentgrensen på flere målinger i det siste. Derimot på vår siste måling sliter partiet først og fremst med lojaliteten. Lojalitetsprosentene går bemerkelsesverdig ned fra 80 til vel 50 prosent, og partiet havner under 3 prosent oppslutning på barometeret. Ofte vil slike store utslag justere seg på de neste målingene, så det er nok for tidlig å konkludere med krise …

Jokeren INP

Industri- og næringspartiet (INP) har overrasket mange i løpet av våren og sommeren med relativt solide innhogg i velgermassen. Partiet har gjort det spesielt godt på målinger – og også ved kommunevalget – i mange kommuner rundt om i landet. Partibarometeret viser en nasjonal oppslutning på noe under 3 prosent, men partiet har i løpet av våren og forsommeren hatt noteringer på godt over 3 prosent – og altså ikke så langt under sperregrensen på 4 prosent.

Partiet får velgere fra flere av de etablerte partiene – spesielt fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet denne gang.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen gir 52 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 83 mandater, noe som heller ikke ville gitt flertall. Sammen med Rødt, SV og MDG ville regjeringspartiene hatt flertall med 86 mandater.

KrF får direktemandat fra Vest-Agder og Rogaland.