I årets stortingsvalg var forskjellen i stemmegivning mellom unge og eldre kanskje større enn noen gang tidligere. I tillegg var forskjellen mellom menn og kvinner også tydelig. Partimålinger vi gjennomførte før valget viste dette. Den 4. september presenterte vi disse funnene i et valg-arrangement som Strategi- og analyseforeningen og Geelmuyden Kiese holdt. I denne artikkelen får du hovedpunktene fra vår presentasjon.
Vi tok utgangspunkt i den nest siste landsomfattende partimålingen vår før valget, og oppslutningen til hvert enkelt parti brutt ned på en tredelt aldersinndeling: under 35 år, 35-54 år og 55 år og eldre vises i grafen under:
Tydelige aldersforskjeller for Arbeiderpartiet og Frp
Vi ser en del tydelige forskjeller mellom de tre aldersgruppene, særlig for oppslutningen til Arbeiderpartiet og Frp.
Mens 19 % av de under 35 år som på dette tidspunktet hadde bestemt seg for hva de ville stemme på, oppga at de ville stemme på Arbeiderpartiet, økte denne andelen til 34 % i aldersgruppen 55 år og eldre. Partiet som fikk størst oppslutning hos de unge var imidlertid Frp med 26 %. Her var andelen lavest blant de mellom 35 og 54 år med 17 %, mens den gikk litt opp blant de over 55 år til 20 %. Også for flere av de øvrige partiene er det en viss forskjell når vi bryter ned på alder, men ikke i samme omfang som for Arbeiderpartiet og Frp. Vi merker oss at SV, MDG og Venstre begge har størst appell blant de unge og lavest blant de eldste, mens for Senterpartiet er bildet omvendt.
Partipreferanser og kjønn
Dette blir imidlertid særlig interessant når vi i tillegg tar med kjønn. Nedenfor viser vi hvordan partioppslutningen fordeler seg aldersmessig for henholdsvis menn og kvinner.
I oversikten over har vi konsentrert oss om de unge under 35 år og seniorene 55 år og eldre. Dette viser at ikke bare er det betydelige forskjeller mellom unge og eldre menn, og i en del tilfeller også mellom unge og eldre kvinner, men også mellom unge menn og unge kvinner.
Unge menn ser til høyre, unge kvinner til venstre
Det mest iøynefallende er oppslutningen til Frp blant unge menn versus unge kvinner. Mens 35 % av de unge mennene som hadde bestemt seg ville stemme Frp, var tilsvarende andel 14 % blant de unge kvinnene. De unge kvinnene er imidlertid vesentlig mer venstreorientert enn de unge mennene. Særlig ser vi dette når det gjelder SV og MDG, der henholdsvis 13 % og 19 % av de unge kvinnene oppga at de ville stemme på disse partiene, mens tilsvarende tall for de unge mennene var 2 og 3 %. Blant eldre menn og kvinner er forskjellene derimot klart mindre.
Eldre menn ser mot Arbeiderpartiet
Forskjellen mellom unge og eldre menn vises først og fremst ved at en klart større andel unge menn ville stemme Frp enn blant eldre menn (35 mot 22 %). Derimot ville en klart større andel blant eldre menn stemme Arbeiderpartiet enn unge menn (32 mot 22 %). Det er også forskjeller når vi ser på Høyre og Senterpartiet, der oppslutningen er høyere blant eldre menn enn blant unge menn.
Eldre kvinner ser også mot Arbeiderpartiet
Det er også en del forskjeller mellom unge og eldre kvinner. Særlig gjelder dette i oppslutningen til Arbeiderpartiet, Rødt, SV, og MDG. Men Arbeiderpartiet er klart mest populært blant kvinnene over 55 år med 35 %, er denne andelen bare 15 % blant de unge kvinnene. Derimot er Rødt, SV, og MDG klart mer populære blant de unge kvinnene enn de eldre.
Alt i alt viser dette tydelige forskjeller i partipreferanser både mellom generasjoner og mellom kjønn.
Plassering på politisk venstre-høyre akse
Videre i artikkelen baserer vi oss på to andre undersøkelser vi har gjennomfør, Den ene er en velgerundersøkelse med til sammen 2500 velgere, hvor vi har trukket ut resultatene fra aldersgruppen under 35 år. Den andre er en undersøkelse blant personer 55 år og eldre med til sammen 1000 respondenter, som inngår i et målgruppestudie kalt Senior. I dette siste plukket vi ut noen politiske spørsmål fra velgerundersøkelsen som vi også stilte til seniorene.
Et av spørsmålene vi stilte var hvor de ville plassere seg på en politisk venstre-høyre skala fra 0-10. Nedenfor ser vi hvordan unge og seniorer fordeler seg, brutt ned på kjønn.
Ynge og eldre menn mer høyreorienterte
Dette viser at menn er mer høyreorientert enn kvinner både blant unge og seniorer. Mens de eldre mennene dupper ned mot ytterkanten av venstre-høyre skalaen (8-10), har de unge mennene sine høyeste andeler på 8 og 10. Unge kvinner er mer orientert mot venstresiden av skalaen, enn de eldre kvinnene som samler seg mest mot midten. Unge kvinner har en snittscore på 4,2, mens eldre kvinner har på 4,6. Blant mennene er snittscorene 5,6 blant eldre menn og 6,0 blant de unge mennene.
Knappe ressurser i helsevesenet skaper størst bekymring
I tillegg ba vi respondentene vurdere i hvilken grad ulike tema og samfunnstrekk bekymrer dem. Ser vi da på andelene som svarer at de er ganske eller svært bekymret for de ulike forholdene vi spurte om får vi følgende rangerte fordeling. Denne er basert på svarene fra velgerundersøkelsen.
Som det fremgår av figuren, er det særlig knappe ressurser i helsevesenet og manglende integrering av innvandrere som i særlig grad bekymrer velgerne, men også eldrebølgen, internasjonale konflikter, kriminalitet, økte levekostnader, og nedbygging av natur er spørsmål som bekymrer over halvparten av velgerne.
Unge er bekymret for flere saker enn seniorene
Bryter vi dette ned på de unge versus seniorene, kan vi synliggjøre forskjellene på følgende måte.
Figuren over viser forskjellene mellom seniorene og de unge når det gjelder i hvilken grad den ene aldersgruppen bekymrer seg mer enn den andre. 0 % på skalaen viser at de to aldersgruppene bekymrer seg like mye, mens prosenter på pluss-siden, viser hvor mange prosentpoeng de unge bekymrer seg mer enn seniorene (oransje farge). Prosentene på minussiden viser hvor mange prosentpoeng seniorene bekymrer seg mer enn de unge (blå farge).
Jobbmuligheter, økte levekostnader og eldrebølgen bekymrer de unge mer
Figuren viser således at de unge er bekymret for flere saker enn seniorene. Særlig gjelder dette Jobbmuligheter i samfunnet, Økte levekostnader, og Eldrebølgen. De eneste forholdene der seniorene er mer bekymret enn de unge, er når det gjelder Internasjonale konflikter og Svekkelse av ytringsfrihet. Forskjellen når det gjelder bekymringen for Kriminalitet er bare på 2 prosentpoeng og er således ikke statistisk signifikant.
Unge har mer positivt syn på fremtiden
Avslutningsvis spurte vi om de tror at Norge vil være et bedre eller verre land å leve i om ti år, sammenlignet med i dag. Nedenfor vises svarene brutt ned på både alder og kjønn.
Alt i alt ser det ut som at unge ser mer positivt på fremtiden enn seniorene. Særlig gjelder dette de unge mennene, der 47 % svarer at de tror det blir bedre, mens bare 26 % tror det blir verre. Unge kvinner er mer delt på dette spørsmålet. 35 % av dem tror det blir verre, mens 31 % tror det blir bedre. Seniorene derimot ser klart mer negativt på fremtiden, og de er også mer samstemte enn de unge. Henholdsvis 37 og 36 % av menn og kvinner i denne gruppen svarer at de tror Norge blir et verre land å leve i om ti år.
Den politiske generasjonskløften er reell
Våre undersøkelser viser at det den politiske generasjonskløften absolutt er reell, og kanskje større enn tidligere. Den politiske kløften mellom kjønnene er nok også tydeligere enn tidligere, både mellom og innad i generasjonene.
