Partibarometeret for april viser at dieselbrølet ikke har flyttet velgere

Som følge av krigen i Iran fant Senterpartiet rett før påske sammen med Høyre, Frp og Krf, og kuttet i avgiftene på bensin og diesel. I ettertid har vi sett ulike aksjoner for ytterligere kutt fra transportnæringen kalt «Dieselbrølet». Alt dette kunne tyde på at vi ville se bevegelser i velgermassen i aprilmålingen. Dette har imidlertid ikke skjedd. På samme måte som marsmålingen er det også i april bare marginale prosentvise endringer for partiene. Alle endringene fra forrige måling ligger innenfor +/- 1 prosentpoeng. Dette gjør også at mandatfordelingen er stabil. Den eneste endringen er at Arbeiderpartiet mister ett mandat, mens Senterpartiet vinner et mandat. Fremskrittspartiet er fortsatt største parti med 26,5 prosent, mens Arbeiderpartiet er har 23,4 prosent. Dette er litt fram for Frp og litt tilbake for Ap. Høyre på sin side får nå 18.0 prosent.

Denne målingen kan altså tyde på at saken om de økte drivstoffprisene og det påfølgende «kuppet» fra opposisjonen sammen med Senterpartiet, for å redusere avgiftene, ikke har flyttet velgere i særlig grad. Vi skal huske på at en stadig økende del av bilparken nå går på strøm, og at det er ganske få av vanlige bilister som kjører på diesel.   

Idar er vår dyktige valg-ekspert 

Fremskrittspartiet fortsatt størst

Etter noen målinger med svak tilbakegang for Frp, justerer de seg nå litt opp igjen. I den grad en kan snakke om en nedadgående trend, så ser denne nå ut til å ha stoppet opp. Fremskrittspartiet er således fortsatt Norges største parti i oppslutning. Bakgrunnstallene viser at Frp fortsatt har størst andel lojale velgere. 80 prosent av velgerne ved stortingsvalget i høst vil gjenta å stemme på Frp.  

Arbeiderpartiet fortsatt marginalt ned

Arbeiderpartiet begynte 2026 med et hopp opp til 25-tallet på januarmålingen, men på samme måte som Frp har de hatt svake tilbakeganger både i februar- og marsmålingen og enda litt ned i april. Denne gangen går de fra 24,2 til 23,4 prosent som er godt innenfor. Justeringen ned på denne målingen skyldes i hovedsak litt færre lojale velgere, og at de ikke klarer å plukke fullt like mange velgere fra andre partier som i mars.

Høyre kryper oppover

Etter å ha krøpet sakte oppover etter valget i fjor høst, stopper denne klatringen i april. De ser imidlertid ut til å stabilisere seg på 18-tallet. Partiet har fortsatt en god lojalitet, som er omtrent den samme som i marsmålingen. Tett på 8 av 10 velgere fra stortingsvalget vil fortsatt stemme på dem, samtidig som de fortsetter og ha positive netto velgeroverganger fra flere andre partier. Fortsatt gjelder det først og fremst fra Arbeiderpartiet og Venstre, selv om gevinsten var noe større i mars. Bytteforholdet til Frp er imidlertid fortsatt litt negativt.

Senterpartiet er stabile

Senterpartiet hadde nok håpet å vinne nye velgere på å sikre flertall på Stortinget for avgiftskutt på drivstoff. Dette har de i liten grad lykkes med på denne målingen. Riktignok går fram 0,8 prosentpoeng til 5,8, men denne framgangen er egentlig godt innenfor feilmarginene. Senterpartiet ligger med andre ord på det nivået de har ligget i hele 2026 så langt. Den vesle framgangen vi ser kan rent matematisk tilskrives en litt bedre lojalitet fra tidligere velgere.

Fortsatt svakt for SV

SV fortsetter å slite med oppslutning på 4-tallet. Denne målingen viser 4,7 prosents oppslutning. Partiet konsoliderer altså sin stilling rett over sperregrensen. Vi må tilbake til 2017 for å finne sist Respons hadde en tilsvarende dårlige målinger for SV. Rødt fortsetter å være størst på ytre venstre med 7 prosent. Dette er riktignok en svak nedgang fra 7,8 prosent i februar, og 7,3 i mars. Overgangsmatrisen viser at Rødt får mange velgere fra SV også på denne målingen. SV på sin side sliter med lavere lojalitet enn de øvrige partiene, samtidig som de vinner få velgere over på sin side fra de andre partiene.

Kampen mot sperregrensen

SV er med andre ord å regne som et av partiene som kjemper mot sperregrensen. De øvrige partiene som kjemper om å komme seg over 4 prosent, er KrF, MDG, og Venstre. Ved årets stortingsvalg var det bare Venstre som havnet under, mens både KrF og MDG kom over. I marsmålingen var det derimot bare Venstre av de tre som var over sperregrensen. Det er det samme i april, selv om Venstre går litt tilbake og er nå så vidt over sperregrensen med 4,2 prosent. MDG på sin side er like under med 3,9 prosent. Det samme hadde de i marsmålingen.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen til Stortinget gir et flertall for de borgerlige opposisjonspartiene (Frp, Høyre, KrF og Venstre) med 92 mandater, mens de rødgrønne på sin side får 77 mandater.