I juni-målingen gjorde Frp et solid byks fremover fra 27,1 til 31,5 prosent, noe som var det høyeste vi hadde målt partiet siden september 2008. Når vi nå har lagt sommeren mer eller mindre bak oss, justerer oppslutningen til partiet seg noe ned igjen og bikker akkurat under 30 prosent.
Også SV får en tilbakegang denne måneden fra 5,8 til 4,4 prosent, mens Rødt og Senterpartiet har tilsvarende fremganger. Spørsmålet er i hvilken grad disse endringene kan tilskrives debatten rundt gjeninnføring av drivstoffavgiftene fra september av. Det kan bli spennende å se om dette vil slå mer ut på neste måling i september.

Idar er vår dyktige valg-ekspert
Fremskrittspartiet litt ned, men fortsatt klart største parti
Etter en måling godt over 30-tallet i juni, justerer Frps oppslutning seg ned til 29,6 prosent i august. Partiet er likevel Norges største med god margin. Den matematiske hovedgrunnen til nedgangen er at lojaliteten til velgerne fra stortingsvalget er noe lavere enn i juni. Den gang oppga 9 av 10 av deres velgere fra stortingsvalget i 2025 at de fortsatt ville stemme på Frp, mens det nå er 8 av 10 som svarer det samme. Mens de i juni hadde klart å stoppe lekkasjen til Høyre helt, avgir de nå rundt 10 prosent av velgerne fra 2025 til Høyre. Likevel er bytteforholdet til Høyre på den positive siden også nå. I tillegg plukker de velgere fra alle de andre partiene, med unntak av fra Rødt, SV og MDG.
Arbeiderpartiet stanser negativ trend
Arbeiderpartiet ser ut til å ha stanset sin svakt negative trend som vi har sett i hele 2026. For første gang i år får de en oppslutning som er høyere enn i foregående måling. Riktignok er økningen fra 21,8 til 22,5 prosent ikke statistisk signifikant, men det kan være at en i alle fall har stoppet den negative trenden. Svaret på dette får vi først i løpet av de kommende månedene. Som tidligere er det ikke de store endringene i bakgrunnstallene for partiet. De tar litt flere velgere fra andre partier, og da først og fremst fra sine rødgrønne venner, samtidig som de ikke mister flere velgere fra 2025, enn de gjorde i junimålingen. De har likevel fortsatt negative bytteforhold både til Frp og Høyre.
Høyre konsoliderer nedgangen fra juni
Etter å ha ligget stabilt på en oppslutning rundt 18-tallet hele 2026, fikk Høyre en nedgang til 16,8 prosent i juni. August-målingen viser at dette ikke var et blaff og de får nå en oppslutning på 16,2 prosent. At de satte foten ned for videreføring av avgiftskuttet på drivstoff, ser altså ikke å ha slått ut verken i positiv eller negativ retning for oppslutningen. Fortsatt er bytteforholdet til Frp negativt, men ikke så negativt som i juni. Derimot bidrar en noe lavere lojalitet til at partiet fortsatt holder seg på 16-tallet. Utover dette har Høyre fortsatt en stabil tilgang av velgere fra andre partier. Dette gjelder som tidligere først og fremst fra Arbeiderpartiet og Venstre.
Senterpartiet tilbake på 5-tallet
Etter å ha snust på sperregrensen i juni er Senterpartiet nå tilbake godt opp på 5-tallet med en oppslutning på 5,8 prosent. Dette er nivået de stort sett har ligget på i hele 2026, med unntak av juni. Sammenlignet med juni-målingen styrker partiet både sin lojalitet fra tidligere velgere, samt at de plukker velgere fra flere partier nå enn i juni. I hvilken grad dette skyldes partiets klare holdning til at kuttet i drivstoffavgiftene må videreføres gjenstår å se. Kampen mot sperregrensen ser imidlertid ut til å være avblåst for nå.
SV lukter på sperregrensen mens Rødt går frem
Som Senterpartiet i juni, er det nå SV som får en tilbakegang som sender dem farlig nær sperregrensen. I motsetning Sp som gikk fra 4,4 til 5,8, går nå SV fra 5,8 til 4,4 prosent. Det er først og fremst lavere lojalitet og større velgertap til Rødt og Arbeiderpartiet enn i juni som bidrar til denne tilbakegangen. Rødt på sin side går tilsvarende frem og er nå på 8,1 prosent, og styrker sin stilling som størst på ytre venstre, mye på bekostning av SV.
Kampen mot sperregrensen
Som nevnt har SV nå meldt seg på blant partiene som kjemper mot sperregrensen. De øvrige partiene som kjemper om å komme seg over 4 prosent, er som før KrF, MDG, og Venstre. Ved årets stortingsvalg var det bare Venstre som havnet under, mens både KrF og MDG kom over. Denne målingen viser at nå havner både Venstre og KrF under sperregrensen, mens MDG er over. Det er første gang siden januar at MDG er over sperregrensen. De har imidlertid ligget tett under på alle målingen fra mars til juni, og nå bikker de altså over med 4,4 prosent. Med 3,4 prosent gjør Venstre det litt bedre enn sist da de hadde en oppslutning på 2,6 prosent. KrF ligger på 3,8 prosent som er omtrent som i juni.
Mandater til Stortinget
Mandatberegningen til Stortinget gir et flertall for de borgerlige opposisjonspartiene (Frp, Høyre, KrF og Venstre) med 88 mandater, mens de rødgrønne på sin side får 81 mandater. Dette er imidlertid litt færre mandater til de borgerlige enn vi har sett de siste målingene. Frp og Høyre hadde i juni flertall alene med 90 mandater. Nå er dette redusert til 83 mandater, og de mangler således bare 2 mandater for å ha flertall alene.
PARTIBAROMETER AUGUST 2026
| Parti | Stortingsvalg 2025 | Mar.26 | Apr. 26 | Mai. 26 | Jun.26 | Aug.26 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Frp | 23,8 | 25,9 | 26,5 | 27,1 | 31,5 | 29,6 |
| Ap | 28,0 | 24,2 | 23,4 | 22,7 | 21,8 | 22,5 |
| Høyre | 14,6 | 18,8 | 18,0 | 18,3 | 16,8 | 16,2 |
| Rødt | 5,3 | 7,3 | 7,0 | 6,4 | 7,0 | 8,1 |
| Sp | 5,6 | 5,0 | 5,8 | 5,8 | 4,4 | 5,8 |
| MDG | 4,7 | 3,9 | 3,9 | 3,9 | 3,8 | 4,4 |
| SV | 5,6 | 4,5 | 4,7 | 5,6 | 5,8 | 4,4 |
| KrF | 4,2 | 3,8 | 3,6 | 4,2 | 3,8 | 3,7 |
| Venstre | 3,7 | 4,7 | 4,2 | 3,9 | 2,6 | 3,4 |
| Andre *) | 4,5 | 2,0 | 2,8 | 2,1 | 2,6 | 1,9 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0,5 til Norgesdemokratene, 0,4 til Konservativt, 0,4 til Pensjonistpartiet, 0,1 til Industri- og næringspartiet, 0,1 til Generasjonspartiet, 0,1 til Det norske industriparti, 0,1 til Folkets parti, og 0,1 til FOR.
Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 80 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 5. – 11. august 2026 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse hvis stortingsvalg i dag og partistemme ved stortingsvalget 2025.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1,5 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.
HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert.