Oktober-måling: Frp større enn noensinne

Bloggen i forrige måned fokuserte på forskjellen i oppslutning for enkelte parti når vi spør om kommunevalg vs. stortingsvalg. I oktober har vi kun stilt spørsmål om hva en vil stemme hvis det er stortingsvalg.

Målingen ble tatt opp rett etter at regjeringen la fram statsbudsjettet. I hvilken grad dette slo ut for oppslutningen til enkelte parti, skal en være forsiktig med å si, men vi kan i oktober registrere den høyeste oppslutning vi i Respons har målt for Frp. Samtidig får de to partiene som historisk regnes som styringspartiene i Norge – Arbeiderpartiet og Høyre, begge tydelige tilbakeslag. Særlig Høyre sliter nå med velgerovergangene til Frp.

Idar er våre dyktige valg-eksperter   

Fremskrittspartiet klart største parti

Fremskrittspartiet gjorde en god måling i september med 30,4 prosent når vi spurte om stortingsvalg. I oktober når de nye høyder med 33,9 prosent. Dette er den klart beste målingen vi i Respons har målt partiet til siden vi startet i 2005. Partiet er Norges største med god margin, hele 12 prosentpoeng større enn Ap. Partiet har en svært høy lojalitet blant velgerne fra 2025. 9 av 10 av deres velgere fra den gang sier at de fortsatt vil stemme på Frp. De avgir altså nesten ikke velgere til noen andre partier, men plukker velgere fra nesten alle de andre, med unntak av SV og Venstre. Særlig forsyner de seg mye fra Høyre, Senterpartiet og de som ikke stemte i 2025. Vi har tidligere snakket om at Frp gjør det sterkt blant menn og særlig unge menn, mens kvinner i større grad stemmer på Ap og partiene på venstresiden. Nå begynner imidlertid også kvinnene å komme etter. Det er nå like mange kvinner som vil stemme Frp som vil stemme Ap.

Arbeiderpartiet går tilbake

Etter å ha snudd den negative trenden fra i vår på de to målingene i august og september, faller Arbeiderpartiet tilbake fra 24,3 til 21 prosent i oktober. I hvilken grad dette skyldes misnøye med statsbudsjettet, og kritikk på dette fra de fleste hold, skal vi være forsiktige med å si. Rent matematisk skyldes tilbakegangen en kombinasjon av svekket lojalitet fra 2025-velgerne, samt at de ikke plukker like mye som i september fra andre partier. De velgerne de tar kommer først og fremst fra sine rødgrønne venner og lite fra partiene på borgerlig side. Samtidig lekker partiet klart flere velgere enn de får til både Frp og Høyre.

Høyre konsoliderer nedgangen fra juni

Etter å ha ligget stabilt på en oppslutning rundt 18-tallet falt Høyre ned på 16-tallet i juni. Dette nivået har de ligget på både i august og september. Nå faller de enda et hakk ned, og havner på 14-tallet i oktober. Med 14,4 prosent er Høyre tilbake på oppslutningen de hadde ved Stortingsvalget i fjor.  Høyre har et problem knyttet til Frp. Ved valget i fjor var det særlig velgere fra Høyre som bidro til det gode valget for Frp. Skal Høyre gjenoppstå som et parti over 20 prosent, er de særlig avhengige av å vinne tilbake velgerne som da gikk til Frp. Istedenfor ser det ut som de fortsetter å miste store velgergrupper til Frp, uten å få nesten noen tilbake. 3 av 10 velgere fra 2025 sier nå at de vil stemme Frp. Det som redder Høyre fra å falle enda lenger ned mot 10-tallet er at de har positive bytteforhold til særlig Ap og Venstre.

Senterpartiet sliter med å komme over 5-tallet

Etter en oppslutning på 5,8 prosent i august, falt Senterpartiet tilbake på 4-tallet i september. Heller ikke i oktober lykkes de å klatre opp på 5-tallet igjen, og stopper på 4,9 prosent. Det ser altså ikke ut til at partiet har hatt noen særlig gevinst av sin klare holdning til at kuttet i drivstoffavgiftene må videreføres.

SV lukter på sperregrensen mens Rødt går frem

SV veksler litt mellom å ligge forholdsvis trygt på 5-tallet, for så legge seg farlig nær sperregrensen ved neste måling. Dette er også tilfellet i oktober. Etter en måling på 5,9 prosent i september er partiet nå tilbake på 4-tallet med 4,3 prosent. Svikt i lojalitet og særlig velgertap til Rødt og Ap har i størst grad bidratt til denne utviklingen. At noe flere nå ikke har gått lenger enn at de har satt seg på gjerdet, kan gi håp om at de kan klare å hente tilbake en del av disse. Rødt på sin side går tilsvarende frem og er nå på 7,9 prosent. De styrker med andre ord sin stilling som størst på ytre venstre, mest på bekostning av SV.

Kampen mot sperregrensen

Dersom vi definerer kampen om sperregrensen til partier som ligge på 3- og 4-tallet, kan vi i denne målingen si at hele 5 partier er med i denne kampen. Fra Venstre på 3.9 til KrF og MDG på 4,1, SV på 4,3 og Sp på 4,9. Venstre er med andre ord det eneste av partiene som akkurat ligger under sperregrensen, noe de har gjort i alle målinger siden april i år.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen til Stortinget gir et flertall for de borgerlige opposisjonspartiene (Frp, Høyre, KrF og Venstre) med 96 mandater, mens de rødgrønne på sin side får 73 mandater. Frp og Høyre har 87 mandater, som gir disse to partiene flertall alene. Dette er først og fremst på grunn av Frps 64 mandater. Høyre er nå nede i 23 mandater.

PARTIBAROMETER OKTOBER 2026