November-målingen: Frp justerer seg ned, Ap justerer seg opp

Deling:

I oktober registrerte vi den høyeste oppslutning vi i Respons har målt for Frp. Samtidig som de to partiene som historisk regnes som styringspartiene i Norge – Arbeiderpartiet og Høyre, begge hadde tilbakeslag. Nå i november justerer Frp seg ned på nivået de har ligget på de siste månedene, og er fortsatt det klart største partiet. Ap på sin side justerer seg opp mot nivået vi målte i september, mens Høyre fortsatt sliter på 14-tallet. Dette gjør at flertallet Frp og Høyre har hatt alene de siste to målingene ryker.

 


Idar er våre dyktige valg-eksperter   

Fremskrittspartiet litt ned, men fortsatt klart største parti

Fremskrittspartiet gjorde sin beste måling vi i Respons har målt dem på i oktober med 33,9 prosent. I novembermålingen går de noe tilbake og legger seg på 31,7, som etter hvert er det mer normale nivået for partiet. Det betyr at de fortsatt er Norges største parti med god margin. Partiet har også denne måneden en svært høy lojalitet blant velgerne fra 2025. Tett på 9 av 10 av deres velgere fra den gang sier at de fortsatt vil stemme på Frp. Samtidig som de som de nesten ikke avgir velgere til noen andre partier, plukker de velgere fra nesten alle de andre, med unntak av SV og Venstre. Forskjellen fra oktober er imidlertid at de ikke forsyner seg like grovt fra Høyre. Mens de fikk nesten 30 prosent av Høyres velgere i oktober, er denne tilgangen nå halvert. Dette er nok med å forklare den vesle tilbakegangen Frp har denne måneden.

 

Arbeiderpartiet litt opp igjen

Oppslutningen til Arbeiderpartiet falt i oktober fra 24,3 til 21 prosent. Dette var akkurat da de la fram sitt forslag til statsbudsjett, og vi spekulerte på om det kunne ha noe med tilbakegangen å gjøre. I så tilfelle kan det se ut som ting har roet seg noe, og de øker sin oppslutning til 23,1 prosent. Økningen ser ut til å komme av at de nå plukker velgere fra samtlige partier på Stortinget. I de senere målinger har de mistet mange velgere til Høyre uten å få noe tilbake. Fortsatt er det et negativt bytteforhold til Høyre, men langt mindre negativt enn tidligere.

 

Høyre fortsatt på 14-tallet

Med 14,1 prosent konsoliderer Høyre stillingen på 14-tallet, som også var oppslutningen de hadde ved Stortingsvalget i fjor. Til tross for at de tidligere i år har vært oppe på 18-tallet på flere målinger, ser det altså ikke ut som de klarer å mobilisere verken sine tidligere eller nye velgere i særlig grad. Til tross for at partiet ser ut til å ha stoppet litt av den store lekkasjen til Frp, har de fortsatt et problem med overganger til Frp. Denne gangen blir de heller ikke i samme grad som i oktober reddet av positive bytteforhold til Arbeiderpartiet. Det positive for partiet er likevel at de plukker litt velgere fra alle de øvrige stortingspartiene med unntak av MDG.

 

Senterpartiet sliter fortsatt på 4-tallet

Siden september har Senterpartiet hatt en oppslutning på 4-tallet, og det har ikke endret seg noe i november heller. Med 4,6 prosent er det lite som tyder på at ultimatum og harde krav i de kommende budsjettforhandlingene ser ut til å hjelpe dem på trygg grunn i forhold til sperregrensen.

 

SV går frem, mens Rødt er stabile på 7-tallet

SV fortsetter å veksle mellom å ligge forholdsvis trygt på 5-tallet, for så legge seg farlig nær sperregrensen ved neste måling. I oktobermålingen gikk de fra 5,9 til 4,3 prosent. I november er de imidlertid på 5-tallet igjen med 5,5 prosent. Som i tidligere målinger der dette har vært tilfellet skyldes dette bedre lojalitet og mindre velgertap til Rødt og Ap. Rødt på sin side er stabile på 7-tallet, denne gangen med 7,3 prosent.

 

Kampen mot sperregrensen

Mens det i oktober var hele fem partier som lå rundt sperregrensen, kan vi med SVs økte oppslutning, si at det denne gangen er fire partier som er i faresonen. Fra Venstre på 3.5 til KrF på 4,0 akkurat, MDG på 4,4, og Sp på 4,6 er det lite som skal til før de bikker på riktig eller feil side av sperregrensen. Venstre er imidlertid fortsatt det eneste av partiene som ligger under sperregrensen, noe de har gjort i alle målinger siden april i år.

 

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen til Stortinget gir et flertall for de borgerlige opposisjonspartiene (Frp, Høyre, KrF og Venstre) med 92 mandater som er en nedgang fra 96 i oktober, mens de rødgrønne på sin side får 77 mandater mot 73 i oktober. Nedgangen til Frp og Høyre Frp gjør også at de denne gangen ikke har flertall alene på Stortinget slik de har hatt de to foregående målingene. Med 82 mandater til sammen, mangler de to partiene 3 mandater for å ha flertall alene. De må altså ha hjelp av KrF sine 6, eller Venstres 3 mandater for å danne regjering.

 

PARTIBAROMETER NOVEMBER 2026

Parti Stortingsvalg 2025 Jun.26 Aug.26 Sept.26 Okt.26 Nov. 26
Frp 23,8 31,5 29,6 30,4 33,9 31,7
Ap 28,0 21,8 22,5 24,3 21,0 23,1
Høyre 14,6 16,8 16,2 16,0 14,4 14,1
Rødt 5,3 7,0 8,1 6,4 7,9 7,3
SV 5,6 5,8 4,4 5,9 4,3 5,5
Sp 5,6 4,4 5,8 4,5 4,9 4,6
MDG 4,7 3,8 4,4 4,0 4,1 4,4
KrF 4,2 3,8 3,7 4,2 4,1 4,0
Venstre 3,7 2,6 3,4 3,5 3,9 3,5
Andre *) 4,5 2,6 1,9 0,8 1,5 1,9

*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0,6 til Norgesdemokratene, 0,6 til Industri- og næringspartiet, 0,1 til Det norske industriparti, 0,1 til Alliansen, 0,1 til NKP, 0,1 til Velferds- og Innovasjonspartiet,  0,1 til Partiet Sentrum, og 0,1 til Generasjonspartiet.

Barometeret er basert på 1001 intervjuer. 78 prosent har avgitt svar om partipreferanse.  Feltarbeidet er gjennomført 4. – 9. november 2026 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse hvis stortingsvalg i dag og partistemme ved stortingsvalget 2025. 

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1,5 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

 

HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.

HER kan du også lese Aftenposten-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver (bak betalingsmur).

Melding til Idar Eidset