Unge får politikk og samfunnsstoff oftere i sosiale medier enn i redaktørstyrte kanaler. Det betyr at de møter innhold i andre formater og i et annet tempo – styrt av algoritmer, individtilpasning og plattformslogikk. Spørsmålet «Hvem styrer feeden din?» blir derfor stadig viktigere. Dette innlegget oppsummerer funnene som ble presentert på Folks medievaner 2025 (Strategi- og analyseforeningen).
Parallelle informasjonslandskap
Unge får i langt større grad med seg politikkstoff via sosiale medier enn resten av befolkningen. Blant 16–24-åringer sier 67 % at de fikk med seg politikk og samfunnsstoff fra sosiale medier mot 48 % i øvrig befolkning (25+). Samtidig er andelen som henter slikt stoff fra redaktørstyrte medier betydelig lavere blant unge (40 % avis, 34 % TV/radio). Dette er ikke små variasjoner, men peker på parallelle informasjonslandskap som krever ulike grep fra redaksjonene.
Figur 1: Fikk du med deg stoff om politikk og aktuelle samfunnsspørsmål fra noen av de følgende kildene i forrige uke?
Kilde: Medieundersøkelsen 2025 (Respons Analyse / Nordiske Mediedager)
Når vi spør hvor folk oftest får politikkstoff i sosiale medier, trer tydelige mønstre fram: TikTok (60 %), Snapchat (41 %) og Instagram (37 %) topper blant 16–24-åringer. For 25+ dominerer Facebook (50 %), mens bare 7 % sier at de oftest får med seg slikt stoff på TikTok. Dette illustrerer at unges politiske orientering skjer i kortformat, med musikk/trender og kreatør-drevne uttrykk.
Figur 2: I hvilke sosiale medier får du oftest med deg stoff om politikk og aktuelle samfunnsspørsmål?
Kilde: Medieundersøkelsen 2025 (Respons Analyse / Nordiske Mediedager)
Tillitsskille: lavere tillit blant unge – særlig unge menn
Tillit varierer også mellom generasjonene. 36 % av de unge oppgir høy tillit (4–5 på en femdelt skala) til de redaktørstyrte mediene de følger, mot 62 % blant øvrige befolkningen. Blant unge er det særlig unge menn som trekker tilliten ned. For innhold i sosiale medier er høy tillit lav over hele linjen: blant 25+ ligger andelen med høy tillit rundt 12 %, mens 16–24 ligger rundt 20 %.
Figur 3: Generasjonsskiller i tillit og kilder
(Spørsmålsformulering: Hvor stor tillit har du generelt til informasjonen om politikk og aktuelle samfunnsspørsmål i de redaktørstyrte nyhetsmediene/sosiale medier du følger med på?)
Plattformlogikk presser formen
Journalister og redaktører beskriver at plattformene påvirker politisk dekning: mer fokus på overskrifter/leserappell (41/39 %), høyere publiseringstempo (39/39 %), vanskeligere verifisering av innhold fra SoMe (26/23 %) og økt trykk for å dekke trender (29/16 %). Kun 10 % opplever at digitale plattformer ikke påvirker dekningen. Dette er rammevilkår redaksjonene må navigere i, særlig når mange unge i utgangspunktet ikke møter politisk journalistikk i tradisjonelle kanaler.
Figur 4: Hvordan påvirker digitale plattformer og sosiale medier måten du dekker politikk på?
Kilde: Medieundersøkelsen 2025 (Respons Analyse / Nordiske Mediedager)
Hva kan funnene bety for mediehus?
Disse funnene indikerer at det vil være viktig for mediehusene å møte unge der de er, og i formater som fungerer (kort, forklarende, visuelt og mobil-først) men uten å kompromisse på journalistiske prinsipper og verdier.
Følg med på neste blogginnlegg, der vi ser nærmere på hva redaksjoner faktisk bruker KI til, hva de er mer skeptiske til, og hvordan publikum stiller seg til dette.
