Partibarometeret for mars viser at marginale endringer likevel gir ganske store endringer i mandatene

Marsmålingen viser bare marginale prosentvise endringer for partiene. Alle endringene fra februar ligger innenfor +/- 1 prosentpoeng. Likevel gir endringene i sum seg utslag i en ganske tydelig mandatforbedring på borgerlig side fra 88 til 93 mandater. Den viktigste grunnen til dette er at Venstre på denne målingen går over sperregrensen for første gang siden desember i fjor. I tillegg bidrar små nedganger for flere av partiene på venstresiden til at de mister enkeltmandater som i sum resulterer i en nedgang fra 81 til 76 mandater.

Kort oppsummert

Fremskrittspartiet er fortsatt største parti med 25,9 prosent, mens Arbeiderpartiet er hakk i hel med 24,2 prosent. Begge partiene går imidlertid litt tilbake også på denne målingen slik som de gjorde på februarmålingen. Samlet sett har Frp gått tilbake med 2 prosentpoeng siden januar, mens Ap har gått tilbake med til sammen 1 prosentpoeng siden januar. Høyre har en litt motsatt tendens og krabber noen ytterligere tideler opp i marsmålingen slik at de nå har 18.8 prosents oppslutning.

Idar er vår dyktige valg-ekspert 

Fremskrittspartiet enda litt tilbake, men fortsatt størst

Vi ser nok en svak tilbakegang for Frp i mars som i seg selv er langt innenfor feilmarginen. Likevel er dette andre måneden på rad at de justerer seg litt ned. Fremskrittspartiet er imidlertid fortsatt Norges største parti i oppslutning. Bakgrunnstallene viser at Frp fortsatt har størst andel lojale velgere, like mange som i februarmålingen. 85 prosent av velgerne ved stortingsvalget i høst vil gjenta å stemme på Frp. Grunnen til den svake tilbakegangen skyldes at de tar litt mindre fra andre partier i denne målingen enn i februar.  

Arbeiderpartiet stabilt

Arbeiderpartiet begynte 2026 med et hopp opp til 25-tallet på januarmålingen, men på samme måte som Frp har de hatt svake tilbakeganger både i februarmålingen og nå i mars. Disse er imidlertid godt innenfor feilmarginene og det samlede tapet siden januar er på 1 prosentpoeng til 24,2 prosent i denne målingen. Justeringen ned på denne målingen skyldes i hovedsak litt færre lojale velgere, og litt flere som setter seg på gjerdet (usikre). Fortsatt har de imidlertid et negativt bytteforhold til Høyre.

Høyre kryper oppover

Høyre kryper sakte og med små steg oppover, og har i mars en oppslutning på 18,8 prosent. Partiet har fortsatt en god lojalitet. Tett på 8 av 10 velgere fra stortingsvalget vil fortsatt stemme på dem, samtidig som de har positive netto velgeroverganger fra flere andre partier. Særlig gjelder det fra Arbeiderpartiet og Venstre, men også fra KrF og Senterpartiet. Dette så vi også i februar. Bytteforholdet til Frp er imidlertid fortsatt litt negativt. Problemet til Høyre er at de må hente tilbake velgere de tapte til Frp ved valget i fjor høst, skal de gjenvinne sin posisjon som det største borgerlige partiet. Dette har de ikke klart så langt. De tar riktignok en del velgere tilbake fra Frp, men samtidig fortsetter de å avgi omtrent like mange til partiet.   

Senterpartiet er stabile

Senterpartiet ser ikke ut til å makte å heve seg fra det svake valgresultatet ved stortingsvalget i fjor. . Både januar og februarmålingen viser at de partiet fortsetter å slite. De får i denne målingen akkurat 5 prosent som er omtrent på det nivået de har ligget i hele 2026 så langt. Drøyt 6 av 10 velgere fra stortingsvalget er lojale også nå. Derimot lekker partiet i denne målingen til alle de andre partiene på Stortinget. Særlig lekker de til Arbeiderpartiet, Høyre og Frp uten at de får noe særlig tilbake.

Fortsatt svakt for SV

SV gikk i februar tilbake til 4,5 prosent. De får samme oppslutning i mars, og konsoliderer sin stilling rett over sperregrensen. Vi må tilbake til august 2017 for å finne sist Respons hadde en tilsvarende dårlig måling for SV. Rødt derimot rir fortsatt høyt med 7,3 prosent. Dette er riktignok en svak nedgang fra 7,8 prosent i februar, og nok til at de mister et par mandater i Stortinget. Det ser altså ut til at Rødt kan være i ferd med å ta over hegemoniet på ytre venstresiden. Overgangsmatrisen viser at Rødt får mange velgere fra SV, men dog ikke så mye som i februar. SV på sin side sliter med lavere lojalitet enn de øvrige partiene, samtidig som de vinner få velgere over på sin side fra de andre partiene.

Kampen mot sperregrensen

Dette gjør at SV nå er å regne som et av partiene som kjemper mot sperregrensen. De øvrige partiene som kjemper om å komme seg over 4 prosent, er KrF, MDG, og Venstre. Ved årets stortingsvalg var det bare Venstre som havnet under, mens både KrF og MDG kom over. I februar var alle disse tre partiene under sperregrensen. I marsmålingen har imidlertid Venstre klart å komme over sperregrensen, og bidrar med sine 4,7 prosent og 8 mandater til at de borgerlige har et komfortabelt flertall i Stortinget hvis dette hadde vært valgresultatet. Dette viser at kampen om sperregrensen er viktig i norsk politikk.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen til Stortinget gir et flertall for de borgerlige opposisjonspartiene (Frp, Høyre, KrF og Venstre) med 93 mandater, mens de rødgrønne på sin side får 76 mandater.