Historisk byks for Høyre
Høyre gjorde i april-målingen et historisk hopp med over 7 prosentpoeng fremgang fra en måned til en annen. Oppgangen skyldes selvsagt koronautbruddet, og oppslutning om de tiltak som regjeringen og myndighetene har iverksatt i forbindelse med krisen. Dette har ført til en økning i lojalitet blant Høyres egne velgere fra 2017. Lojalitetsprosent økte fra 55 til 72 prosent fra mars til april. Dette innebærer en økning på godt over 100.000 velgere. Samtidig er det store velgeroverganger til Høyre spesielt fra Fremskrittspartiet.
Ap kommer også styrket ut
Arbeiderpartiet får også et oppsving på april-målingen – antagelig fordi mange oppfatter Ap som et styringsparti på linje med Høyre, og derfor høster gevinst av dette i krisetider. Forklaringen på Ap-fremgangen er større velgeroverganger fra både SV og Sp denne gang.
Frp og Sp mest tilbake
Det er i Frp og Sp som går mest tilbake – etter en periode med jevn fremgang for begge partier. Forklaringen på Frp-tilbakegangen er velgeroverganger til Høyre, som denne måneden viser at nesten 60.000 Frp-velgere fra 2017 nå vil stemme Høyre.
Tilbakegangen for Senterpartiet skyldes færre velgeroverganger fra andre partier – spesielt fra Høyre og Arbeiderpartiet. Men Senterpartiet har fortsatt en høy velgerlojalitet. 82 prosent av Sp-velgerne fra 2017 vil gjenta sitt valg i dag. Ikke noe annet parti har så høy lojalitet.
KrF og Venstre fortsetter å slite
Både KrF og Venstre sliter fortsatt med å komme over sperregrensen. Deltakelse i en regjering som iverksetter tiltak under koronakrisen gir altså kun gevinst til «storebroren/storesøsteren» i regjeringen. KrF er fortsatt et stykke under 4 prosent, mens Venstre faktisk får under 3 prosent oppslutning denne gang.
Rødt og MDG på sidelinjen?
Også Rødt og Miljøpartiet De Grønne må tåle noe tilbakegang på april-målingen. Rødt går under sperregrensen, mens MDG berger seg så vidt med et par tiendedeler over 4 prosentgrensen.
Mandatutregningen viser at nåværende regjeringspartier ville fått 49 mandater på Stortinget, Frp ville fått 23 mandater, mens de øvrige partiene ville fått 97 mandater.
Partibarometer for april 2020
| Parti | Stortings-valget 2017 | Kommune-valget 2019 | Januar I 2020 | Januar II 2020 | Februar 2020 | Mars 2020 | April 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ap | 27,4 | 24,8 | 24,0 | 25,2 | 24,9 | 24,9 | 26,7 |
| Høyre | 25,0 | 20,1 | 22,4 | 20,9 | 19,9 | 17,9 | 25,2 |
| Sp | 10,3 | 14,4 | 15,8 | 14,8 | 13,9 | 16,7 | 13,5 |
| Frp | 15,2 | 8,2 | 11,4 | 14,2 | 15,3 | 14,6 | 12,4 |
| SV | 6,0 | 6,1 | 6,6 | 7,0 | 6,7 | 7,2 | 7,3 |
| MDG | 3,2 | 6,8 | 6,1 | 5,2 | 5,5 | 5,1 | 4,2 |
| Rødt | 2,4 | 3,8 | 5,1 | 3,8 | 4,6 | 5,4 | 3,5 |
| KrF | 4,2 | 4,0 | 4,2 | 3,2 | 4,2 | 3,5 | 3,2 |
| Venstre | 4,4 | 3,9 | 2,5 | 3,1 | 2,7 | 3,3 | 2,8 |
| Andre *) | 1,8 | 7,9 | 1,9 | 2,6 | 2,3 | 1,4 | 1,2 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.9 til Partiet De Kristne og 0.3 til Folkeaksjonen mot mer bompengert.
Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 78 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 26. mars – 1. april 2020 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2017.
