Tydelig Senterparti-tilbakegang
Det er to endringer som er mest tydelige på partibarometeret for april. Den ene er Senterpartiets tilbakegang på nesten 5 prosentpoeng. Den andre er Arbeiderpartiets fremgang. Senterpartiet får denne gang 14 prosent oppslutning. Sist gang partiet så 14-tallet var i oktober i fjor. Det siste halvåret har partiet hatt en vedvarende oppslutning på rundt 18-20 prosent.
Bakgrunnen for nedgangen nå er at store velgeroverganger fra andre partier har skrumpet inn. Spesielt gjelder dette velgeroverganger fra Høyre og Fremskrittspartiet. I mars registrerte vi at over 57.000 Frp-velgere fra 2017 hadde gått over til Senterpartiet. Nå i april er det kun 27.000 Frp-velgere som melder overgang. Fra Høyre går det rundt 22.000 velgere til Senterpartiet, mot over dobbelte for en måned siden. Også fra Venstre og KrF er det mindre velgeroverganger til Senterpartiet enn det var i mars.
Arbeiderpartiet går frem
Samtidig som Senterpartiet går kraftig tilbake, får Arbeiderpartiet et tydelig oppsving med en fremgang på over 3 prosentpoeng. Fra å være nesten jevnstore partier rundt juletider, er avstanden mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet plutselig blitt over 11 prosentpoeng. Arbeiderpartiet oppnår denne gang vel 25 prosent oppslutning. Vi må tilbake til august i fjor for å finne tilsvarende oppslutning til Arbeiderpartiet.
Forklaringen på fremgangen er høyere lojalitet blant egne velgere fra 2017, og større velgeroverganger fra andre partier – spesielt fra regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre. Samtidig har tap av velgere til SV og Rødt gått ned.
Men bakgrunnstallene viser fortsatt store velgeroverganger til Senterpartiet. Over 65.000 velgere oppgir denne gang overgang fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.
Høyre fortsatt størst
Høyre må tåle en liten tilbakegang i forhold til oppslutningen i mars, men partiet er fortsatt det største partiet i landet og får fortsatt en oppslutning over valgresultatet fra 2017. Bakgrunnstallene viser at Høyre har brukbar lojalitet blant egne velgere, og får fortsatt tilsig av nye velgere -spesielt fra Frp og Venstre. I tillegg er tapet av velgere til Senterpartiet blitt halvert.
Fortsatt lavt for Frp
Frp-oppslutningen er fortsatt lav. Etter å ha ligget på 11-12 prosent oppslutning gjennom høsten 2020 og en topp på et godt 13-tall i november, har partiet gjennom vinteren oppnådd under 10 prosent oppslutning. Denne gang oppnår partiet vel 8 prosent oppslutning.
Frp sliter med lave lojalitetstall blant egne velgere fra 2017. Kun 43 prosent vil gjenta sitt valg fra forrige stortingsvalg. I tillegg mister partiet velgere til både Senterpartiet og Høyre. Tapet til Senterpartiet har riktignok gått ned. Men april-målingen viser at Frp sliter nå med en ny «konkurrent» – nemlig gruppen Andre som blant annet består av Demokratene. Over 40.000 Frp-velgere fra 2017 oppgir nå et parti i Andre-gruppen.
SV-stabilitet
SV holder samme oppslutning som i mars. Oppslutningen har holdt seg utrolig stabilt siden desember i fjor. Partiet har god lojalitet blant egne velgere fra 2017, og har fortsatt et klart positivt bytteforhold mot Arbeiderpartiet.
Kampen mot sperregrensen
Kampen mot sperregrensen har etter stortingsvalget 2017 stått mellom fire partier. Både Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) er over sperregrensen denne gang. Men de to regjeringspartiene Venstre og KrF må foreløpig se langt etter 4-tallet. Venstre sliter med lav lojalitet og lite tilsig av velgere fra andre partier. KrF oppnår brukbar lojalitet blant egne velgere, men sliter med tilsig av nye velgere.
Mandater til Stortinget
Mandatutregningen viser at nåværende regjeringspartier ville fått 52 mandater på Stortinget, Frp ville oppnådd 15 mandater, mens de øvrige partiene ville fått 102 mandater. Den forrige regjeringskoalisjonen med Ap, SV og Sp ville fått 85 mandater, og dermed såvidt et flertall på Stortinget.
Partibarometer for april 2021
Parti | Stortings-valget 2017 | November 2020 | Desember 2020 | Januar 2021 | Februar 2021 | Mars 2021 | April 2021 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Høyre | 25,0 | 21,6 | 22,9 | 26,5 | 26,3 | 27,8 | 26,6 |
Ap | 27,4 | 22,0 | 20,3 | 20,5 | 22,8 | 22,2 | 25,4 |
Sp | 10,3 | 18,9 | 20,5 | 19,2 | 18,8 | 18,6 | 14,0 |
Frp | 15,2 | 13,9 | 10,9 | 9,3 | 8,7 | 7,8 | 8,3 |
SV | 6,0 | 5,7 | 8,1 | 7,7 | 7,3 | 7,7 | 7,7 |
Rødt | 2,4 | 4,1 | 3,7 | 3,4 | 4,2 | 4,7 | 4,8 |
MDG | 3,2 | 4,9 | 4,5 | 3,8 | 3,8 | 3,6 | 4,4 |
KrF | 4,2 | 3,5 | 3,8 | 3,4 | 3,4 | 2,5 | 3,2 |
Venstre | 4,4 | 3,9 | 4,1 | 3,4 | 1,9 | 3,3 | 3,2 |
Andre *) | 1,8 | 1,5 | 1,2 | 2,8 | 2,8 | 1,8 | 2,4 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 1.2 til Demokratene, 0.3 til Liberalistene, 0.3 til Sentrum, 0.2 til Partiet De Kristne, 0.2 til Helsepartiet og 0.2 til NKP.
Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 75 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 7. – 12. mars 2021 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2017.