Bergenskonferansen 2022 tok opp viktige tema med spesielt fokus på hva som skjer på jobb- og boligmarkedet i kjølvannet etter koronapandemien. Skal vi bo, reise og arbeide på nye måter fremover? Har hjemmekontoret og lang avstand mellom bolig og arbeidssted blitt så bærekraftig at vi må tenke helt nytt i by- og regionutviklingen?

Fra Respons Analyse deltok Kjersti Kræmmer og Thore Gaard Olaussen. I forkant av konferansen hadde Respons Analyse gjennomført den årlige Boligundersøkelsen i Bergen. Resultater fra denne ble presentert av administrerende direktør Veslemøy Fredriksen i Eiendomsmegler Vest.

Hjemmekontor også etter pandemien

Undersøkelsen viste blant annet at nærmere 60 prosent av de som er i jobb, har hatt hjemmekontor under koronapandemien, og at godt over halvparten av disse forventer at man også helt eller delvis vil jobbe hjemmefra også etter pandemien. Hovedtyngden vil velge inntil 2 dager med hjemmekontor i uken. Svært få vil velge hjemmekontor gjennom hele uken.

Den digitale hverdagen

Fremtidsforsker Jesper Bo Jensen fra Center for Fremtidsforskning i Aarhus påpekte i sitt innlegg at pandemien har gjort noe som vil få varige konsekvenser for jobb- og boligmarkedet, nettopp fordi mange har gått over til digitale løsninger i jobbhverdagen. Det vil bli færre forretningsreiser fordi mange av møtene og forretningssammenkomstene kan gjøres digitalt. Man trenger ikke bo sentralt eller nært arbeidsplassen, fordi mye av arbeidshverdagen for mange kan gjøres digitalt hjemmefra.

Kjøp av varer og tjenester gjennom digitale løsninger har også skutt i været gjennom pandemien. I fremtiden vil nok dette bare fortsette. Dette vil få konsekvenser for bysentra og sentrale kjøpesentre. Sentrum av byen vil gå fra å være et handlesenter til et senter for kulturopplevelser og restaurantbesøk.

Fjernarbeid med hjemmekontor gir både fordeler og ulemper. Mange har trukket frem en effektivisering av arbeidshverdagen, der mindre tid brukes til transport og avbrytelser, mens mer tid frigjøres til konsentrert arbeid. Kostnaden betales i form av mindre kreativitet. Samfunnsøkonom Erling Røed Larsen trakk frem nettopp dette – med flere personer å spille på, kan arbeidet med å komme seg ikke bare fra A-B, men fra A-H lettes betraktelig. Kontoret kan dermed få en annen karakter enn før og få sterkere fokus på å være et sted for samhandling og kreativitet.

Boligpriser og boligpreferanser

Røed Larsen demonstrerte hvordan boligprisene øker med kortere avstand fra sentrale knutepunkt. Jo kortere til bysentrum, jo mer kan man forvente å betale. Forklaringen har ligget både i etterspørsel og i mangel på tomter til nybygg. Men Røed Larsen kunne rapportere om at dette var i endring – og at prisen på boliger utenfor sentrum hadde økt under pandemien, trolig som følge av økt bruk av hjemmekontor, og økt behov for plass. Om utviklingen er varig eller ikke, gjenstår å se.

I vår egen boligundersøkelse så vi en noe økt tendens til å ønske å bo i sentrumsnære strøk – altså det motsatte av det som har vært indikert av Røed Larsen og andre. Veslemøy Fredriksen kommenterte i sin presentasjon at dette nok var et utrykk for en lengsel om å være mer sosial, og å delta mer aktivt i kulturlivet, etter to lange år med mye isolasjon.

Hvilke tendenser ser vi i nær fremtid?

Vi er spente på å se hvilke tendenser som fortsetter i året som kommer, og hvilke vi legger bak oss sammen med pandemien. Et mer kulturpreget bysentrum kan gi en oppblomstring av ønske om å bo der det skjer, og danne grunnlag for en ny runde med «de brølende tyveårene», som Bo Jensen forventet å se. Samtidig kommer vi ikke tilbake til tiden før pandemien. Fjernarbeid og netthandel vil fortsette og føre til varig endrede mønstre i hverdagen for mange. Mulighetene for å være sosial og kreativ har blitt dempet i lang tid, men vi tror at nå ligger mulighetene til rette for en spennende utvikling både i arbeidslivet, boligmarkedet og samfunnet forøvrig. Vi gleder oss allerede til neste års Bergenskonferanse.