Partibarometer for april 2023 – Høyre fortsatt klart størst

Deling:

Fortsatt svakt for regjeringspartiene

Partibarometeret for april viser egentlig stor stabilitet, og bekrefter således tendensene vi har sett lenge. Regjeringspartiene sliter fortsatt med å komme seg opp på et høyere nivå. Tallene viser at Arbeiderpartiet fortsatt har en oppslutning på under 20 prosent. Senterpartiets oppslutning ligger på mellom 5 og 6 prosent – altså mer enn en halvering siden stortingsvalget 2021. En trøst kan være at begge partiene oppnår en bedre oppslutning når vi spør om kommunevalget. Særlig er dette tilfellet for Arbeiderpartiet denne gang – som får vel 18 prosent når vi spør om stortingsvalg og 23 prosent oppslutning når vi spør om kommunevalg.

Den viktigste forklaringen på den lave oppslutningen ved stortingsvalg er lav lojalitet blant velgerne som stemte på regjeringspartiene i 2021, og store velgeroverganger til spesielt Høyre. Nærmere 120.000 velgere melder overgang fra Arbeiderpartiet til Høyre. Overgangen fra Senterpartiet til Høyre viser nærmere 70.000 velgere. I tillegg viser underlagsmaterialet at nesten 30.000 Sp-velgere melder overgang til Fremskrittspartiet.

Høyre fortsatt klart størst

Høyre på sin side befester stillingen som det klart største partiet i Norge – både når vi spør om stortingsvalg og kommunevalg. Bakgrunnen for at partiet klarer å ligge stabilt høyt på målingene, er høy lojalitet blant egne velgere, og at det mottar mange nye velgere fra flere andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men partiet mottar også mange velgere fra borgerlig side.

Stillstand for venstresiden?

Selv om Arbeiderpartiet sliter på målingene, ser vi ikke lenger noen stor faneflukt til partiene til venstre for seg. Både SV og Rødt går denne måneden tydelig tilbake, og oppnår nå en oppslutning som er marginalt større enn valgresultatet i 2021.  SV får denne gang 8 prosent oppslutning, mens Rødt får vel 5 prosent. Noe av forklaringen på stagnasjon for venstresiden er tydelig færre velgeroverganger fra Arbeiderpartiet enn det vi har sett tidligere.

Ned og opp for Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet har over lang tid holdt seg rundt 12-13 prosent oppslutning. I mars bikket det ned mot 10 prosent oppslutning, mens april-målingen igjen viser nærmere 13 prosent oppslutning. Dette kan skyldes at partiet ofte blir utfordret av partier og lister som «kommer og går». Ved forrige kommunevalg så vi dette var tilfellet når bompengelistene kom på banen. Denne gang ser vi overganger til det nye Industri- og næringspartiet (INP) – selv om vi ikke ser den store sprengkraften som skal gi alvorlige konsekvenser for Frp denne gang. I hvert fall ikke foreløpig.

I motsetning til Ap og Sp oppnår Fremskrittspartiet en lavere oppslutning når vi spør om kommunevalg. Tradisjonelt har partiet oppnådd dårligere oppslutning ved kommunevalg enn ved stortingsvalg. På april-målingen får Frp et høyt 10-tall når vi spør om hva man vil stemme hvis kommunevalg.

Kampen mot sperregrensen

Kampen mot sperregrensen har stått om tre partier, nemlig KrF, Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Alle tre partier har svevet rundt 4 prosent oppslutning over lang tid. Denne gang er det kun KrF som havner like under sperregrensen på 4 prosent, det samme som i mars-målingen. For Miljøpartiet De Grønne er det mer gledelig. For andre gang på rad får MDG en oppslutning over 4 prosent. Brukbare lojalitetstall og etter hvert noen velgeroverganger fra andre partier – særlig fra SV og Ap – bidrar til at partiet bikker 4-tallet.

Venstre har etter hvert klart å stabilisere seg over sperregrensen. De fleste målinger gjennom det siste året viser en oppslutning på over 4 prosent. Partiet går riktignok noe tilbake i forhold til mars-målingen, men er fortsatt trygt over 4-tallet.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen basert på dagens partibarometer gir 46 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 93 mandater, og ville fått flertall på Stortinget.

KrF får direktemandat fra Vest-Agder, Rogaland og Hordaland.

Partibarometer for april 2023
Parti Stortingsvalget 2021 Nov.22 Des.22 Jan.23 Feb.23 Mar.23 Apr.23
Høyre 20,4 32,0 32,8 30,1 32,4 30,9 31,8
Ap 26,3 18,5 18,2 19,2 18,6 18,1 18,6
Frp 11,6 11,9 13,4 13,1 12,8 10,0 12,8
SV 7,6 8,5 9,3 8,7 9,5 9,1 8,0
Sp 13,5 6,6 4,5 6,9 5,3 6,3 5,6
Rødt 4,7 6,1 7,2 5,8 6,3 6,8 5,2
Venstre 4,6 5,0 3,6 4,8 4,8 5,5 4,6
MDG 3,9 3,9 2,6 3,9 2,3 4,0 4,2
KrF 3,8 3,3 3,7 2,8 3,5 3,9 3,9
INP 0,3 1,0 1,3 2,1 2,3 3,5 2,5
Andre *) 3,3 3,2 3,4 2,6 2,2 1,9 2,8

*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.8 til Pensjonistpartiet, 0.6 Sentrum, 0.6 til Liberalistene, 0.5 til Piratpartiet og 0.3 til Folkets Parti FNB.

Barometeret er basert på 1001 intervjuer. 77 prosent har avgitt svar om partipreferanse.  Feltarbeidet er gjennomført 12. – 17. april 2023 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021. 

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver Thore.

Melding til Thore Gaard Olaussen