Fortsatt svakt for regjeringspartiene
Partibarometeret for juni bare bekrefter tendensen vi har sett lenge. Begge regjeringspartiene greier ikke å løfte seg, og har siden stortingsvalget tapt nesten en halv million velgere. Mange av dem er tapt til «hovedfienden» Høyre, men også en god del velgere har gått til partiene til venstre for seg. En liten trøst er det at over halvparten av de tapte velgerne har «satt seg på gjerdet», og er usikre på hva man vil stemme.
Situasjonen blir noe bedre for regjeringspartiene når vi spør om hva man vil stemme ved kommunevalg. Arbeiderpartiet løfter seg da fra i underkant av 20 til 22 prosent oppslutning. Og Senterpartiet går fra under 6 til nesten 9 prosent oppslutning.
En del av forklaringen på dette er nok at begge partier erobret en god del ordførerposisjoner ved forrige kommunevalg, og får på denne måten en ordfører-effekt. For Arbeiderpartiet gjelder dette også for det to største kommunene i landet, der man beholdt byrådsmakten både i Oslo og Bergen.
Knapt noen svakhetstegn for Høyre
Høyre er fortsatt det klart største partiet i Norge – både når vi spør om stortingsvalg og kommunevalg. Partiet styrker seg noe når vi spør om stortingsvalg, og går riktignok noe tilbake når vi spør om kommunevalg.
Bakgrunnen for at partiet klarer å ligge stabilt høyt på målingene, er høy lojalitet blant egne velgere, og at det mottar mange nye velgere fra flere andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men partiet mottar også mange velgere fra borgerlig side, ikke minst fra Venstre og Frp.
Tilbake for Fremskrittspartiet
For Fremskrittspartiet er nok juni-tallene skuffende etter en skikkelig opptur i mai-målingen. Partiet går tilbake med mer enn 3 prosentpoeng på stortingsbarometeret. Forklaringen er lavere lojalitetstall enn sist, og større velgeroverganger til andre partier – spesielt til Høyre og Industri- og næringspartiet (INP). Beregningene viser at Frp mister til sammen over 80.000 velgere til disse to partiene.
Frp går også noen tilbake på kommunevalg-barometeret, men ikke så tydelig som på stortingsvalg-barometeret. Partiet oppnår vel 9 prosents oppslutning når vi spør om kommunevalg. Men det er bare noen tiendedeler tilbake i forhold til mai-målingen.
Opptur for SV – stillstand for Rødt
SV får en tydelig opptur på juni-barometeret når vi spør om stortingsvalg. Partiet oppnår over 9 prosents oppslutning, og er således tilbake til et nivå partiet hadde i vinter. Bakgrunnen for fremgangen er først og fremst fordi lojaliteten blant velgerne fra 2021-valget har styrket seg.
Rødt har ligget på omtrent den sammen oppslutningen gjennom det siste halve året. Oppslutningen har vært stabil på rundt 6 prosent når vi spør om stortingsvalg. Når vi spør om kommunevalg, har partiet hatt en svakere tendens. Juni-målingen viser vel 4 prosents oppslutning. Partiet har holdt seg rundt 4-tallet på kommunevalg-barometeret de siste gangene.
Kampen mot sperregrensen
Kampen mot sperregrensen har lenge stått mellom tre partier, nemlig KrF, Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Alle tre partier har svevet rundt 4 prosent oppslutning over lang tid. Også denne gang er det kun Venstre som havner over sperregrensen med en oppslutning like under 5-tallet. Rundt 5 prosents oppslutning er det partiet ligget stabilt på i hele 2023.
Miljøpartiet De Grønne går frem på juni-målingen, men er fortsatt under sperregrensen – etter å ha ligget over både på mars- og aprilmålingen. KrF fortsetter også å ligge under sperregrensen. Denne gang oppnår partiet kun 3 prosents oppslutning.
Industri- og næringspartiet (INP), som overrasket alle med godt over 3 prosents oppslutning i mars og to mandater til Stortinget, så ut til å bli kjølt ned på de neste målingene. Men denne gang finner partiet tilbake til rekordoppslutningen igjen, og blir nok en gang belønnet med to direkte mandater på Stortinget.
Mandater til Stortinget
Mandatberegningen gir 47 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 90 mandater, og ville hatt flertall.
KrF får direktemandat fra Vest-Agder og Rogaland, MDG får direktemandat fra Oslo og Akershus, mens INP får direktemandat i Rogaland og Hordaland.
Partibarometer for juni 2023
| Parti | Stortingsvalg 2021 | Jan.23 | Feb.23 | Mar.23 | Apr.23 | Mai.23 | Jun.23 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Høyre | 20,4 | 30,1 | 32,4 | 30,9 | 31,8 | 31,8 | 32,1 |
| Ap | 26,3 | 19,2 | 18,6 | 18,1 | 18,6 | 19,5 | 19,8 |
| Frp | 11,6 | 13,1 | 12,8 | 10,0 | 12,8 | 14,2 | 10,7 |
| SV | 7,6 | 8,7 | 9,5 | 9,1 | 8,0 | 7,6 | 9,2 |
| Rødt | 4,7 | 5,8 | 6,3 | 6,8 | 5,2 | 6,3 | 6,3 |
| Sp | 13,5 | 6,9 | 5,3 | 6,3 | 5,6 | 6,5 | 5,7 |
| Venstre | 4,6 | 4,8 | 4,8 | 5,5 | 4,6 | 4,7 | 4,8 |
| MDG | 3,9 | 3,9 | 2,3 | 4,0 | 4,2 | 3,1 | 3,7 |
| INP | 0,3 | 2,1 | 2,3 | 3,5 | 2,5 | 0,5 | 3,3 |
| KrF | 3,8 | 2,8 | 3,5 | 3,9 | 3,9 | 3,9 | 3,0 |
| Andre *) | 3,3 | 2,6 | 2,2 | 1,9 | 2,8 | 1,9 | 1,4 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.5 til Folkets Parti FNB, 0.3 til Norgesdemokratene, 0.3 til Konservativt, 0.2 til Sentrum og 0.1 til Alliansen.
Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 76 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 7. – 12. juni 2023 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse hvis stortingsvalg i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.
HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert.
