Det første partibarometeret for valgåret 2025 viser at Høyre og Fremskrittspartiet er omtrent jevnstore, og ikke siden juni 2013 har de to partiene til sammen vært større. Over 48 prosent blant velgerne ville stemt på disse partiene hvis det var stortingsvalg i morgen, og de ville fått flertall på Stortinget med i alt 89 mandater.
Frp stabiliserer seg høyt
Fremskrittspartiet har hatt en jevn fremgang gjennom sommeren og høsten. Januar-målingen bekrefter tallene fra november og desember, og partiet har nå stabilisert seg på en oppslutning på vel 24 prosent.
Kombinasjonen av høye lojalitetstall og solide bytteforhold av velgere med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, er det som fortsatt bidrar til disse gode tallene. Størst er velgerovergangen fra Høyre. Denne gang er netto velgerovergang fra Høyre til Frp nær 130.000 velgere. Det er noe lavere enn det vi registrerte i desember, men fortsatt betydelige overganger.
Høyre styrker seg igjen
Desember-målingen viste årets bunnpunkt med vel 20 prosent oppslutning for Høyre. Første måling i 2025 viser en klar opptur for partiet med 24 prosent, og er altså omtrent jevnstore med Fremskrittspartiet. Til tross for markert fremgang er det fortsatt betydelige velgeroverganger til Frp. Men lojaliteten styrker seg, og overgangen fra andre partier går opp. Størst overgang er det fra Arbeiderpartiet med over 85.000 velgere.
Arbeiderpartiet sliter
Januar-målingen viser rekordlav oppslutning for Arbeiderpartiet. Etter å ha holdt 20-tallet på målingene etter sommeren, gikk oppslutningen under 20-tallet i desember. Denne nedgangen blir bekreftet med en oppslutning på under 17 prosent nå i januar. Hovedforklaringen er svake lojalitetstall og store velgeroverganger til andre partier. Kun 46 prosent av Ap-velgerne i 2021 vil nå stemme Arbeiderpartiet igjen.
Senterpartiet litt frem
Senterpartiet får en liten fremgang og oppnår et 6-tall på målingen – etter å ha ligget lenge på 5 -tallet i store deler av høsten. Senterpartiet har over lang tid slitt med lave lojalitetstall. Kun rundt en tredjedel av velgerne fra 2021 har holdt fast ved partiet. Denne gang går lojaliteten litt opp til vel 37 prosent, men sammenlignet med de øvrige partiene er dette fortsatt den laveste lojalitetsprosenten.
En trøst kan være at andelen velgere «som setter seg på gjerdet» fortsatt er høy. Det er mulig noen av disse vil kunne mobiliseres når det drar seg til.
Nedgang for SV
SV har lenge ligget stabilt på 9-10 prosent oppslutning i store deler av 2024. Første måling i valgåret 2025 viser en tydelig svekkelse i oppslutningen. For første gang på godt over et år ser partiet 7-tallet på målingen, og er altså såvidt over valgresultatet fra 2021. Hovedforklaringen er mindre velgeroverganger fra andre partier – spesielt fra Miljøpartiet De Grønne.
Kampen mot sperregrensen
Med en oppslutning stabilt rundt 6-tallet ser Venstre ut til å kunne melde seg ut av klubben som kjemper mot sperregrensen. Partiet har i lang tid hatt en oppslutning på 5-tallet, og vi må tilbake til desember 2022 for å finne sist gang partiet var under sperregrensen. Det samme kan sies om Rødt, selv om partiet denne gang må tåle en liten nedgang. Siden stortingsvalget i 2021 har partiet stort sett greid å holde seg over valgresultatet på målingene.
KrF og MDG har imidlertid i lang tid ligget under sperregrensen. Begge partiene sliter med lite tilsig av nye velgere fra andre partier. Denne gang er MDG nærmest 4 prosentgrensen. En klar forbedring av lojalitetstallet har gjort sitt til at 4-tallet er innen rekkevidde.
Mandater til Stortinget
Samlet sett er det fortsatt solid borgerlig flertall. I alt får Frp, Høyre, Venstre og KrF 100 mandater på Stortinget. Regjeringspartiene oppnår 43 mandater. Tar vi med Rødt, SV og MDG i denne kabalen vil de til sammen ha 69 mandater.
Partibarometer for januar 2025
Parti | Stortingsvalg 2021 | Aug.24 | Sep.24 | Okt.24 | Nov.24 | Des.24 | Jan.25 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Frp | 11,6 | 17,5 | 19,8 | 19,2 | 22,4 | 23,9 | 24,5 |
Høyre | 20,4 | 24,5 | 23,6 | 25,7 | 20,9 | 20,3 | 24,0 |
Ap | 26,3 | 22,0 | 21,9 | 20,7 | 19,0 | 18,9 | 16,7 |
SV | 7,6 | 10,0 | 10,6 | 8,3 | 9,4 | 9,4 | 7,7 |
Sp | 13,5 | 5,4 | 5,0 | 5,3 | 6,8 | 5,3 | 6,1 |
Venstre | 4,6 | 5,3 | 5,0 | 6,3 | 6,3 | 6,1 | 5,9 |
Rødt | 4,7 | 5,7 | 5,1 | 4,7 | 5,6 | 6,4 | 5,2 |
KrF | 3,8 | 3,3 | 2,9 | 3,5 | 3,7 | 3,5 | 3,1 |
MDG | 3,9 | 2,3 | 2,6 | 3,5 | 3,0 | 2,9 | 3,8 |
Andre *) | 3,6 | 4,0 | 3,5 | 2,8 | 2,9 | 3,3 | 3,0 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.9 til Industri- og næringspartiet, 0.6 til Konservativt, 0.6 til Generasjonspartiet, 0.3 til Pensjonistpartiet, 0.2 til Norgesdemokratene, 0.2 til Det norske Industriparti, og 0.2 til Piratpartiet.
Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 77 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 8. – 13. januar 2025 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.
HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.
HER kan du også lese Aftenposten-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.
HER kan du også lese Bergens Tidende-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.