Forskjeller mellom stortings- og kommunevalg

Siden det nå er ett år til neste års kommune- og fylkestingsvalg stilte vi denne måneden spørsmål både om hva man vil stemme hvis det er stortingsvalg og hva de vil stemme hvis det er kommunevalg. Denne månedens kommentar vil derfor fokusere på forskjellene i stemmeadferd mellom de to valgene.

Ganske små utslag fra august på stortingsbarometeret
Først bare en oppdatering på stortingsvalgbarometeret fra august til september. Frp er fortsatt det klart største partiet når vi spør om hva de vil stemme hvis det er stortingsvalg. 30,4 prosent oppgir at de vil stemme Frp ved stortingsvalg, mens 16,0 prosent vil stemme Høyre. Dette er omtrent det samme som i august, men akkurat nok til at de har 85 mandater til sammen, som gir de to partiene flertall alene i Stortinget. Den marginale oppgangen vi så for Arbeiderpartiet i august, ser ut til å fortsette. Denne gangen øker Ap sin oppslutning med nær 2 prosentpoeng til 24,3 prosent og er slik sett tilbake til nivået de ikke har vært på siden i mars.

SV på sin side er tilbake på nivået de hadde før sommeren og får nå 5,9 prosent, etter å ha vært nede på 4,4 prosent i august. Rødt svekkes imidlertid fra 8,1 til 6,4 prosent. Senterpartiet som lå på 5,8 prosent i august, får en negativ måling nå med 4,5 prosent.

Dette plasserer Senterpartiet dermed blant partiene som kjemper rundt sperregrensen. I september rykker KrF opp og over 4 prosentgrensen med 4,2 prosent. MDG legger seg akkurat på sperregrensen med 4,0 prosent, mens Venstre fortsatt er under med 3,5 prosent.

Store forskjeller fra stortingsvalg til kommunevalg særlig for Høyre og Frp
Når vi så spør hva man ville stemt hvis det var kommunevalg, får vi for noen av partiene ganske store forskjeller i oppslutning. Størst er endringene for Frp og Høyre, men også Senterpartiet gjør et stort hopp.

Den største endringen ser vi for Fremskrittspartiet som går fra 30,4 prosent hvis stortingsvalg til 20,7 prosent hvis kommunevalg. Dette medfører at Arbeiderpartiet overtar plassen som største parti på kommunemålingen med 23,4 prosent. Høyre på sin side gjør det mye bedre når vi spør om kommunevalg, og får en oppslutning på 21,8 prosent. De plasserer seg dermed som det nest største partiet. Det er likevel en del lavere enn ved kommunevalget i 2023 da de var største parti med 25,9 prosent.

Ser vi bak tallene finner vi noen interessante trekk i forholdet Høyre og Frp. Det er normalt at lojaliteten fra 2025 til nå er litt lavere når en spør om kommunevalg enn stortingsvalg for de fleste partiene. Dette ser vi også i denne målingen. For Frp er imidlertid fallet i lojalitet særlig stort. Mens 9 av 10 Frp-velgere fra 2025 vil stemme Frp igjen hvis det var stortingsvalg, er det «bare» 6 av 10 av de samme som vil stemme på dem hvis det var kommunevalg. Samtidig plukker de på langt nær like mye fra andre partier som ved stortingsvalg. Særlig er bytteforholdet mellom Frp og Høyre annerledes. For første gang på lenge er det flere av Frps velgere som går til Høyre, enn det er Høyre-velgere som går til Frp. Høyre har i tillegg faktisk litt høyere lojalitet ved kommunevalg enn ved stortingsvalg, og sammen med at de henter tilbake en del velgere som i 2025 gikk til Frp, gir altså dette en økt oppslutning fra 16,0 hvis stortingsvalg til 21,8 hvis kommunevalg.

Et annet parti som også gjør det vesentlig bedre ved kommunevalg er Senterpartiet. De får nesten dobbelt så høy oppslutning sammenlignet med hvis det var stortingsvalg, fra 4,5 til 8,5 prosent. Også Senterpartiet unngår å ha lavere lojalitet på kommunevalg sammenlignet med stortingsvalg. I tillegg henter de velgere fra nesten alle de andre partiene, og da særlig fra Arbeiderpartiet og Frp. For de øvrige partiene er endringene mindre

Denne målingen viser altså at ganske mange av velgerne har en bevisst annen velgeradferd når det er snakk om kommunevalg sammenlignet med stortingsvalg. Dette blir det spennende å følge fram til neste års kommune- og fylkestingsvalg.