Frp-fremgang

Fremskrittspartiet får over 17 prosents oppslutning på partibarometeret i juni. Vi må over 8 år tilbake for å se tilsvarende høye tall for partiet. Bakgrunnen for dette er høye lojalitetstall og store overganger fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre. Særlig overgangen av Høyre-velgere bidrar til Frp-fremgang denne gangen. Partiet får nærmere 70.000 tidligere Høyre-velgere, og avgir i underkant av 20.000 velgere tilbake.

Men selv med en tydelig Frp-fremgang som skyldes store overganger fra Høyre, så holder Høyre seg stabilt på over 26 prosents oppslutning. Dette skyldes at overgangene både fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet holder seg, eller faktisk øker. Over 120.000 velgere melder fortsatt overgang fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet til Høyre, og under 10.000 går motsatt vei.

Stabilt for Sp 

Etter å ha ligget på både 5 og 6 prosent i løpet av vinteren, får partiet for andre gang på rad se 7-tallet. Den viktigste grunnen til dette er at lojaliteten har bedret seg. Likevel er lojalitetstallet relativt lavt sammenlignet med de fleste andre partier. Kun rundt 40 prosent av Sp-velgerne fra 2021 vil nå gjenta sitt valg. Juni-målingen viser at overgangen til Høyre har økt igjen, mens overgangen til Frp har gått ned.

Arbeiderpartiet sliter fortsatt

Etter å ha vært såvidt over 20 prosent i oppslutning de to siste månedene, ser partiet igjen et 19-tall på juni-målingen.  Hovedgrunnen er noe lavere lojalitetstall enn sist, og at overgangen til både Høyre og Frp opprettholdes. Vi ser også at overgangen til SV og Rødt opprettholdes eller økes moderat.

Hva skjer på venstresiden?

Etter å ha ligget stabilt over 10 prosents oppslutning i vinter, har SV-oppslutningen blitt justert ned til vel 8 prosent de siste 3 måneder. Samtidig har det gått litt opp og ned for Rødt. På noen målinger den siste måneden har Rødt nesten vært jevnstore med SV. En slik utvikling har vi ikke sett i tallene fra Respons Analyse. På juni-målingen holder Rødt seg stabilt på 5-tallet, men bakgrunnstallene indikerer en økning i overgangen fra Arbeiderpartiet. Fortsetter denne tendensen og lojaliteten holder seg eller øker, vil partiet fort se både 6- og 7-tallet på målingene.

Kampen mot sperregrensen

I 2021 var det fire partier som lå farlig nær sperregrensen på 4 prosent. Venstre og Rødt karret seg over og fikk 8 stortingsmandater hver, mens KrF og MDG havnet like under 4 prosentstreken og måtte nøye seg med 3 mandater hver på Stortinget.

I lengre tid har vi sett at Venstre og Rødt har holdt seg stabilt godt over sperregrensen. For KrF og MDG har det vært mer jojo-tilværelse – med perioder både over og under sperregrensen. Denne gang er begge partiene under sperregrensen. Det resulterer i 3 mandater for KrF, og kun 1 direktemandat fra Oslo for MDG. Det kan se ut til at kampen mot sperregrensen først og fremst vil dreie seg om disse to partiene frem mot neste års stortingsvalg.

Har luften gått ut av INP?

Industri- og næringspartiet (INP) får denne gang under 1 prosents oppslutning. Det kan se ut som luften har gått ut av ballongen for partiet etter at uenigheter og intern uro til slutt førte til en partisplittelse. Som nytt parti er det avhengig av nye velgere som stemte på andre partier ved forrige stortingsvalg. Hvis denne velgerovergangen tørker inn slik vi har sett i det siste, vil partiet slite med å nå «gamle høyder».

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen gir 50 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 93 mandater, noe som ville gitt flertall.

KrF får direktemandat fra Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, mens MDG får 1 direktemandat  fra Oslo.