Etter å ha ligget rundt 28 prosent de siste to-tre månedene går Høyre tilbake med nær 2,5 prosentpoeng til 25,9 prosent. Frp går på sin side fram fra 13,4 prosent til 15,1 prosent, slik at de to partiene samlet sett ligger omtrent på samme nivå som i april. Nedgangen til Høyre skyldes i hovedsak at de ikke plukker like mange velgere fra andre parter som tidligere. Lojaliteten fra velgerne de hadde i 2021 er fortsatt den høyeste av alle partiene. Fremgangen til Frp skyldes på sin side at de beholder en god lojalitet blant 2021-velgerne, og ikke minst at de plukker langt flere velgere fra Høyre enn de avgir. Også Senterpartiet bidrar med mange nye velgere til Frp.

Positive tall for Sp 

Etter å ha ligget rundt 6 prosent på de siste tre målingene, er det nå positive tall for Senterpartiet. For første gang siden januar er partiet nå over 7-tallet med 7,5 prosent. Den viktigste grunnen til dette er at lojaliteten fra tidligere velgere bedrer seg en del. Likevel er lojalitetstallet relativt lavt sammenlignet med de fleste andre partier. Også Senterpartiet ser ut til å ha skrudd igjen kranen litt mot Høyre. Etter å ha mistet ganske mange velgere til Høyre i alle målingene det siste halvåret, er dette nå mer eller mindre tørket inn. Derimot mister de klart flere velgere til Frp denne gangen.

Arbeiderpartiet stabile rett over 20-tallet

Etter å ha vært under 20 prosent i oppslutning både i februar og mars, fikk Arbeiderpartiet en liten opptur i april med 21,2 prosent. En liten nedjustering til tross, så ligger partiet likevel over 20-tallet  med 20,3 prosent i mai. Hovedgrunnen til denne «stabiliteten» er litt høyere lojalitetstall enn tidligere og at velgerovergangen til SV fortsetter å gå ned. De plukker også velgere fra alle partier bortsett fra Frp. Men samtidig mister de også velgere til omtrent alle partier, og særlig er velgerovergangene til Høyre fortsatt høye.

Stabilt også for SV

SV måtte i april tåle en tilbakegang etter en lengre periode med oppslutning over 10-tallet. Dette ser ikke ut til å ha vært et blaff, og de får nå en oppslutning på 8,7 prosent som er omtrent det samme som de hadde i april. Partiet har fortsatt ganske god lojalitet blant tidligere velgere, samtidig som bytteforholdet med særlig MDG er positivt. Vi ser imidlertid at bytteforholdet med Arbeiderpartiet nå omtrent går i null, etter å ha vært positivt i lang tid.  

Kampen mot sperregrensen

I 2021 var det fire partier som lå farlig nær sperregrensen på 4 prosent. Venstre og Rødt karret seg over og fikk 8 stortingsmandater hver, mens KrF og MDG havnet like under 4 prosentstreken og måtte nøye seg med 3 mandater hver på Stortinget.

I lengre tid har vi sett at Venstre og Rødt har holdt seg stabilt godt over sperregrensen. For KrF og MDG har det vært mer jojo-tilværelse – med perioder både over og under sperregrensen. Denne gang er det KrF som er så vidt over sperregrensen med 4,0 prosent, mens MDG havner på 3-tallet igjen. Det kan se ut til at kampen mot sperregrensen først og fremst vil dreie seg om disse to partiene frem mot neste års stortingsvalg.

Har luften gått ut av INP?

Industri- og næringspartiet (INP) har nå stabilisert seg på målinger like under 2 prosent. Det kan se ut som luften har gått ut av ballongen for partiet etter at uenigheter og intern uro til slutt førte til en partisplittelse. Partiet har nå fått ny partiledelse etter landsmøtet i slutten av april.  Det gjenstår å se om den nye ledelsen kan samle partiet igjen og gjenvinne velgerne som  stemte på dem ved kommunevalget i 2023. Partiet har jo vist at de har potensiale til å komme over sperregrensen.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen gir 52 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 89 mandater, noe som ville gitt flertall.

MDG får 1 direktemandat fra Akershus og 2 direktemandater fra Oslo.