Målingen for mars viser størst tilbakegang for Senterpartiet og Fremskrittspartiet. For Senterpartiet betyr det ytterligere tilbake fra et allerede lavt nivå. Partiet ser på målingen 4-tallet – omkring en tredjedel av det partiet oppnådde ved stortingsvalget i 2021.
Senterpartiet sliter med å holde på «gamle» velgere
Mars-målingen viser at kun 22 prosent av Senterparti-velgerne fra 2021 nå vil gjenta sitt valg og stemme Senterpartiet igjen. Det må være den laveste lojalitetsprosenten jeg har sett for et stortingsparti på mine nesten 40 år i bransjen. Vi har sett tidligere stor lekkasje av velgere til Høyre og Fremskrittspartiet. Det nye denne gang er også stor lekkasje av velgere til Arbeiderpartiet. Nesten 20 prosent av Senterparti-velgerne fra 2021 vil nå stemme Arbeiderpartiet. Det betyr 80.000 velgere. Et tilsvarende antall velgere går altså også til Høyre og Fremskrittspartiet.
En liten trøst kan være at mange Senterparti-velgere fortsatt «sitter på gjerdet». Beregningene viser at av over 100.000 tidligere Senterparti-velgere fortsatt ikke har bestemt seg for hva man vil stemme.
Arbeiderpartiet i storform
Etter et rekord-byks på målingen i februar viser målingen i mars fortsatt fremgang for Arbeiderpartiet. Plutselig har velgerne fått troen på Arbeiderpartiet igjen. Forklaringen på økningen denne måneden er først og fremst økt overgang av velgere fra Senterpartiet. Overgangen økte med over 50.000 velgere på bare én måned. Dette utgjør nå den største velgerovergangen til Arbeiderpartiet. Underlagsmaterialet viser betydelige velgeroverganger også fra andre partier, men de største overgangene kommer altså fra rødgrønn side.
Kom formtoppen for tidlig for Frp?
Fremskrittspartiet har gjennom høsten og vinteren greid å stabilisere seg på et høyt nivå. Denne gang viser tallene en tilbakegang på 2 prosentpoeng – fra vel 23 til 21 prosent oppslutning. Dette ville selvsagt være et resultat som ville høste stor jubel i Frp-korridorene, hvis dette ble valgresultatet.
Men bakgrunnstallene viser en svakt fallende tendens for lojaliteten blant egne velgere, og en svakere velgerovergang fra andre partier – spesielt fra Høyre og Senterpartiet. Forklaringen kan være uroen for den internasjonale situasjonen. Det er en kjent sak at velgerne søker en «trygg havn» i en utrygg verden, og søker i større grad mot tradisjonelle styringspartier som eksempelvis Arbeiderpartiet og Høyre.
Bedring for Høyre
Med Arbeiderpartiet som stormet frem og et Fremskrittspartiet i fortsatt god form, så det i forrige måned stygt ut for Høyre. Partiet får denne gang en liten opptur, og passerer 20-tallet igjen. Men partiet sliter fortsatt med store overganger til Fremskrittspartiet – selv om overgangen har gått noe ned siden sist.
SV stabiliserer seg lavt
Februar-målingen viste for første gang etter stortingsvalget 2021 at får SV under 7 prosents oppslutning. På målingen for mars går partiet noen tiendedeler frem, men får fortsatt en oppslutning under valgresultatet fra 2021. Hovedforklaringen er lavere lojalitet blant egne velgere og fortsatt stor velgerlekkasje til Arbeiderpartiet.
Kampen mot sperregrensen
Både KrF og Miljøpartiet De Grønne (MDG) sliter med å nå opp mot 4 prosent oppslutning. Verst er det for MDG, som andre gang på rad kommer under 2 prosent. KrF på sin side er nær ved å bryte 4 prosents grensen. Partiet har brukbar lojalitet, men sliter – i likhet med MDG – å fange opp nye velgere fra andre partier
For Venstre og Rødt har situasjonen lenge vært en annen. Begge partiene har klart å stabilisere seg over sperregrensen. Partiene får denne gang vel 5 prosent oppslutning, og sikrer en stortingsgruppe på henholdsvis 9 og 8 mandater.
Mandater til Stortinget
Samlet sett får Frp, Høyre, Venstre og KrF 92 mandater på Stortinget, noe som gir flertall for borgerlig side. Rødgrønn side får til sammen 77 mandater.
Partibarometer for mars 2025
| Parti | Stortingsvalg 2021 | Nov.24 | Des.24 | Jan.25 | Feb.25 | Feb.25 II | Mar.25 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ap | 26,3 | 19,0 | 18,9 | 16,7 | 18,3 | 26,7 | 27,4 |
| Frp | 11,6 | 22,4 | 23,9 | 24,5 | 24,2 | 23,6 | 21,5 |
| Høyre | 20,4 | 20,9 | 20,3 | 24,0 | 22,0 | 19,1 | 20,2 |
| SV | 7,6 | 9,4 | 9,4 | 7,7 | 8,0 | 6,8 | 7,1 |
| Venstre | 4,6 | 6,3 | 6,1 | 5,9 | 6,5 | 4,9 | 5,4 |
| Rødt | 4,7 | 5,6 | 6,4 | 5,2 | 5,9 | 4,9 | 5,0 |
| Sp | 13,5 | 6,8 | 5,3 | 6,1 | 7,5 | 6,8 | 4,6 |
| KrF | 3,8 | 3,7 | 3,5 | 3,1 | 3,7 | 3,0 | 3,9 |
| MDG | 3,9 | 3,0 | 2,9 | 3,8 | 1,9 | 1,6 | 1,9 |
| Andre *) | 3,6 | 2,9 | 3,3 | 3,0 | 1,9 | 2,6 | 3,0 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 1.0 til Konservativt, 0.8 til Norgesdemokratene, 0.6 til Industri- og næringspartiet, 0.3 til Pensjonistpartiet, 0.1 til Sentrum, 0.1 til Generasjonspartiet og 0.1 til Kystpartiet.
Barometeret er basert på 1001 intervjuer. 79 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 5. – 10. mars 2025 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.
HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.
HER kan du også lese Aftenposten-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.
HER kan du også lese Bergens Tidende-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.
