Den norske gründerdrømmen lever i beste velgående i alle aldre – men langt færre kvinner enn menn tar steget ut i gründerlivet. Hvorfor er det slik?
I samarbeid med Her Conference har Respons Analyse kartlagt holdninger, motivasjoner og barrierer knyttet til gründerskap i Norge. Resultatene viser et tydelig gap mellom ambisjon og handling – og enda tydeligere kjønnsforskjeller.
Daglig leder i Respons Analyse, Anne Gretteberg Meyer presenterte funnene fra gründer-undesøkelsen på årets Her-konferanse den 27. april.
Færre kvinner enn menn både vurderer og realiserer gründerdrømmen
Mens halvparten av den mannlige befolkningen har startet eller vurdert å starte egen virksomhet, gjelder dette kun én av tre kvinner. Videre har 24 % av mennene faktisk startet egen virksomhet, mot 14 % av kvinnene.
Gapet oppstår altså allerede på idéstadiet; kvinner vurderer i mindre grad å bli gründere, og færre tar steget videre og realiserer drømmen.
Og av de som starter egen virksomhet, lykkes heller ikke alle økonomisk. Over halvparten klarer ikke å leve av eget enkeltpersonsforetak (men det er jo heller ikke alle som starter egen virksomhet som har et kortsiktig mål å leve av den). Denne andelen er lik blant kvinner og menn.
Toppmotivasjonen til menn og kvinner er den samme, men én ting skiller seg ut
Den sterkeste driveren til gründer-drømmen er det å skape noe selv, og 6 av 10 oppgir dette. Topp fem motivasjoner for å starte for seg selv er:
- Skape noe selv
- Frihet
- Fleksibilitet
- Meningsfullt arbeid
- Være sin egen sjef
Kvinner er langt mer opptatt av fleksibilitet enn menn (57 % versus 35 %), noe som gir fleksibilitet en delt topp-plassering blant kvinnene, mens fleksibilitet rykker ned til 6.-plass blant mennene, bak økonomisk uavhengighet (som oppgis av 36 % av mennene og 22 % av kvinnene). Kvinner er også mer opptatt av meningsfylt arbeid enn menn (31% mot 19%).
I snitt oppgir kvinner 3,8 ulike motivasjoner, mens mennene oppgir 3,5. Motivasjonene for å starte eget selskap er altså minst like sterke blant kvinner, men den er annerledes prioritert. Dette kan ha betydning for hvilke typer selskaper som blir startet, og hvilke rammebetingelser som oppleves som attraktive.
Barrierene er tydelige, og i stor grad økonomiske
Når vi spør hvorfor gründerspirer lar være å starte for seg selv, er økonomi et sentralt element. De fem hyppigste nevnte barrierene er:
- Økonomisk risiko
- Usikker inntekt
- Manglende kapital
- Frykt for å mislykkes
- Frykt for at det er for krevende
Barrierene handler altså i stor grad om økonomisk usikkerhet og frykt.
I snitt oppgir kvinner 3,8 ulike barrierer, mens mennene oppgir 3,3. De største barriere-forskjellene mellom kjønnene er knyttet til opplevelsen av manglende kompetanse på økonomi (29 % av kvinnene og 19% av mennene oppgir dette) og manglende nettverk (25% mot 14%).
I disse opplevde barrierene finner vi dermed noen av svarene på hvorfor det er flere mannlige enn kvinnelige gründere.
Menn opplever i større grad at det er vanskelig å lykkes – men satser likevel
Holdningsanalysen knyttet til oppstart av egen virksomhet viser tydelige kjønnsforskjeller:
Til tross for at menn i større grad opplever at det er vanskelig å lykkes som gründer i Norge, og i marginalt større grad at det er risikabelt å starte egen virksomhet, tør de altså i større grad å satse på egen virksomhet.
Dette henger nok sammen med at menn i større grad har tro på at det norske systemet gjør det trygt å satse, at de føler at de har nok kunnskap til å kunne starte (nesten tre ganger så mange), at det er lett å få hjelp og støtte (tre ganger så mange) og at det er attraktivt å starte egen virksomhet (dobbelt så mange).
Her finner vi også noe av forklaringen på at flere menn enn kvinner realiserer gründerdrømmen.
Indre driv er viktigere for gründerskap enn ytre forhold
Blant gründerne – de som faktisk har startet egen virksomhet – gjenspeiler de utløsende faktorene i stor grad motivasjonene for å starte for seg selv, med behovet for å skape noe eget på topp, tett etterfulgt av ønsket om frihet og fleksibilitet:
- Behov for å skape noe eget
- Ønske om frihet og fleksibilitet
- Behov for å skape noe meningsfylt
- Frustrasjon over eksisterende strukturer/jobb
- Godt nettverk og støttespillere
Behovet for å skape noe meningsfullt er langt mer fremtredende blant kvinnelige enn mannlige gründere (43% mot 28%), det samme gjelder frustrasjonen over eksisterende strukturer/jobb (36 % mot 20%).
Kvinner oppgir i snitt 3,3 utslagsgivende faktorer for at de valgte å starte for seg selv, mot 2,5 blant menn, så kvinner har muligens større behov for ulike motivasjoner for å klare å ta steget ut i gründerlivet.
Og det er de indre faktorene som i sterkest grad er utløsende faktorer. Hele 71 % peker på at indre faktorer teller mer enn ytre faktorer, mens kun 3 % peker på at ytre motivasjoner teller mer enn indre motivasjoner. Også her er det store forskjeller mellom kjønnene:
- 75 % av kvinnene oppgir at indre motivasjoner teller mer enn ytre motivasjoner, mot 61 % av mennene
- 9 % av mennene oppgir at ytre motivasjoner teller mer enn indre motivasjoner, mot ingen kvinner.
Kjønn oppleves å påvirke hvordan man blir møtt som gründer
Dobbelt så mange kvinnelige gründere som mannlige gründere opplever at deres kjønn har hatt betydning for hvordan de har blitt møtt som gründer. Tilsvarende oppgir 41 % av kvinnelige gründere at det er lettere å skaffe investorer som mann, versus 17 % blant mannlige gründere.
Gründerne er fornøyde med karrierevalget sitt
Over halvparten av gründerne er enige i at det å starte for seg selv var et godt
valg (svart 5 eller 6), til tross for at de opplever at gründerlivet er krevende og vanskelig å balansere, gir usikker økonomi, og gir en ensomhetsfølelse.
Nesten 1 av 3 opplever at en krise eller omstilling var avgjørende for å ta steget ut i gründertilværelsen, og nesten 3 av 10 hadde rollemodeller som inspirerte dem til å starte for seg selv.
Når det gjelder karrierevalget ser vi en interessant kjønnsforskjell: Hele 84 % av de kvinnelige gründerne er fornøyde med karrierevalget sitt (svart 4, 5 eller 6), mot 62 % av de mannlige gründerne. Så når kvinner først tar steget og etablerer egen virksomhet, er de svært fornøyde!
Hva kan gjøres for at flere etablerer egen virksomhet?
Basert på funnene peker det seg ut noen tydelige tiltak:
- Synliggjøre støtteordninger bedre
- Redusere opplevd risiko (kompetanse, trygghet, sikkerhetsordninger)
- Løfte frem relevante rollemodeller som deler tips og erfaringer
- Anerkjenne de ulike motivasjonene (ikke bare vekst og kapital)
- Øke anerkjennelsen av gründerskap – hele 80 % av befolkningen beundrer gründere!
Kort om undersøkelsen
Representativ undersøkelse i befolkningen 18+ med påfyll av kvinnelige gründere fra et målrettet utvalg blant medlemmer av HER Programmet og nominerte til HER-awards.
- 1045 personer i befolkningen (18+)
- 404 gründere
