Synkende tillit til politiske institusjoner

Deling:
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

For femte gang har Respons Analyse gjennomført Tillitsbarometeret på oppdrag for Arendalsuka. Undersøkelsen måler norske velgeres tillit til ulike samfunnsinstitusjoner/aktører som er med i de politiske prosessene.

Årets undersøkelse viser en tydelig og signifikant tydelig nedgang for de politiske institusjonene/aktørene som Stortinget, regjeringen, kommunestyrer og politiske partier. Organisasjonene holder imidlertid koken, og øker tilliten. Også de norske mediene får en oppgang.

Ser vi på den historiske utviklingen for disse institusjonene, er tillitsnivået omtrent tilbake der vi startet. Det kan se ut for at vi fikk en «unntakstilstand» de to årene med pandemien (2020 og 2021), der de politiske institusjonene styrket seg. Dette er et kjent fenomen innen statsvitenskap – at de styrende organene i samfunnet får en styrket oppslutning i krisetider skapt av eksterne forhold.

 

Unges tillit

Et interessant trekk ved årets undersøkelse er at tilliten blant unge (under 30 år) er signifikant høyere enn blant de øvrige aldersgruppene for de fleste institusjonene/aktørene vi har målt.

I tidligere år har vi målt relativt små forskjeller mellom de unge og de eldre når det gjelder tillit. Denne gangen ser vi imidlertid at de unge har signifikant høyere tillit til Stortinget, regjeringen og de politiske partiene i Norge. For kommunestyret og norske medier er forskjellene noe mindre. Noe av årsaken til den økende forskjellen er ikke nødvendigvis at de unges tillit har økt i særlig grad, men heller at tilliten i de øvrige aldersgruppene har gått noe tilbake. Et unntak gjelder imidlertid for norske medier der tilliten øker i begge aldersgruppene, og særlig blant de unge.

 

Viktighet av institusjonene for demokratiet

Tillitsbarometeret måler også hvor viktig man mener de ulike institusjonene/aktørene er for demokratiet i Norge.

Her er årets resultater mer lik resultatene fra de tidligere målingene. Dette bekrefter bildet av at befolkningen oppfatter alle institusjonene/aktørene (med unntak av sosiale medier) å ha høy viktighet for demokratiet i Norge. Det er først og fremst de norske mediene som har styrket sin rolle i befolkningens øyne det siste året.