Oppsving for regjeringspartiene
På første måling i det nye året får begge regjeringspartiene et etterlengtet oppsving på partibarometeret fra Respons Analyse. Arbeiderpartiet går frem vel 2 prosentpoeng, og kommer seg 20 prosent oppslutning. Senterpartiet går frem vel 1 prosentpoeng, og legger seg på 7-8 prosent oppslutning. Dette er likevel langt unna valgresultatet fra 2021, da partiene til sammen fikk nesten 40 prosent av de opptalte stemmene.
For Arbeiderpartiet er forklaringen på fremgangen en liten bedring av lojaliteten blant egne velgere, og færre velgeroverganger til «hovedfienden» Høyre.
For Senterpartiet er det ene og alene en bedre lojalitet blant egne velgere som gir det positive utslaget med vel 1 prosentpoeng. Men fortsatt er det store velgeroverganger til andre partier – spesielt til Høyre og Fremskrittspartiet. I antall velgere er det 75.000 som melder overgang fra Senterpartiet til disse to partiene.
Høyre stagnerer – men fortsatt størst
Høyre går noen tiendedeler tilbake også på denne målingen, men er fortsatt det største partiet i Norge. Partiet holder forsåvidt koken, men avstanden ned til Arbeiderpartiet har altså gått noe ned fra over 8 til under 6 prosentpoeng.
Bakgrunnen for at partiet ikke når nye høyder for tiden, er lavere lojalitet blant egne velgere, og færre velgeroverganger fra andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet.
SV fortsatt i støtet
SV må tåle en liten tilbakegang på årets første måling etter en toppnotering i desember. Partiet får denne gang nærmere 11 prosent oppslutning, som altså er 3 prosentpoeng høyere enn valgresultatet i 2021.
Bakgrunnen for slike høye tall er brukbar lojalitet blant egne velgere, men først og fremst store velgeroverganger fra andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet og Rødt. Men også Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne bidrar med å holde SV høyt.
Fremgang for Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet styrker seg på januar-målingen, og får igjen over 13 prosent oppslutning. Partiet har i lang tid ligget stabilt over valgresultatet for snart 3 år siden. Viktigste forklaring er brukbare lojalitetstall og velgeroverganger fra flere partier. Det er fortsatt størst nettoovergang fra Senterpartiet, og tapet av velgere til det nye Industri- og næringspartiet (INP) har denne gang gått betydelig ned.
Kampen mot sperregrensen
I 2021 var det fire partier som lå farlig nær sperregrensen på 4 prosent. Venstre og Rødt karret seg over og fikk 8 stortingsmandater hver, mens KrF og MDG havnet like under 4 prosentstreken og måtte nøye seg med 3 mandater hver på Stortinget.
Januar-barometeret viser at både Venstre og Rødt går noen tiendedeler opp, og holder således fortsatt god margin i forhold til sperregrensen.
KrF holder seg også over sperregrensen. I første rekke er dette takket være høye lojalitetstall blant egne velgere. Godt over 80 prosent av KrF-velgerne fra 2021 vil gjenta sitt valg igjen i dag. Tilsiget av nye velgere fra andre partier er imidlertid veldig begrenset.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) har lenge ligget stabilt på 3 til 4 prosents oppslutning. I ukene før kommunevalget snuste partiet på 5-tallet. Etter kommunevalget har oppslutningen dalt noe, og partiet havner også denne gang under 4 prosent.
Hva skjer med INP?
Industri- og næringspartiet (INP) har overrasket mange i løpet av våren og sommeren med relativt solide innhogg i velgermassen. Partiet gjorde det også svært godt ved kommunevalget i mange av kommunene rundt om i landet. På flere målinger har partiet hatt over 4 prosent oppslutning. Men det er store svingninger fra måned til måned. I desember så partiet 4-tallet, men denne gang havner det under 2 prosent oppslutning.
Partiet er avhengig av å være attraktiv for velgere fra andre partier, som således kan bidra til betydelige velgeroverganger til INP. Når denne attraktiviteten uteblir, synker også velgerovergangene.
Mandater til Stortinget
Mandatberegningen gir 50 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 88 mandater, noe som ville gitt flertall.
Miljøpartiet De Grønne får direktemandat fra Oslo og Akershus.
Partibarometer for januar 2024
Parti | Stortingsvalg 2021 | Aug.23 | Sep.23 | Sep.23 II | Nov.23 | Des.23 | Jan.24 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Høyre | 20,4 | 30,6 | 29,0 | 27,2 | 26,9 | 26,8 | 26,2 |
Ap | 26,3 | 19,8 | 20,3 | 20,8 | 18,4 | 18,4 | 20,5 |
Frp | 11,6 | 12,1 | 12,4 | 11,2 | 13,3 | 12,4 | 13,5 |
SV | 7,6 | 7,4 | 7,4 | 8,7 | 9,3 | 11,8 | 10,7 |
Sp | 13,5 | 7,8 | 7,1 | 7,7 | 6,4 | 6,3 | 7,6 |
Venstre | 4,6 | 4,4 | 4,8 | 7,2 | 6,8 | 5,7 | 5,9 |
Rødt | 4,7 | 5,0 | 4,6 | 5,6 | 5,4 | 4,9 | 5,4 |
KrF | 3,8 | 4,3 | 4,1 | 2,9 | 4,7 | 4,2 | 4,1 |
MDG | 3,9 | 4,7 | 4,9 | 4,3 | 3,5 | 3,6 | 3,5 |
INP | 0,3 | 2,5 | 2,7 | 2,6 | 3,6 | 4,2 | 1,7 |
Andre *) | 3,3 | 1,4 | 2,7 | 1,8 | 1,7 | 1,7 | 0,9 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.5 til Pensjonistpartiet, 0.2 til Norgesdemokratene, 0.1 til Konservativt, og 0.1 til Liberalistene.
Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 74 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 3. – 8. januar 2024 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.
HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver Thore.