Høyre fortsatt størst

Stortingsvalg-barometeret for september viser at Høyre fortsatt er det største partiet i Norge. Partiet går riktignok noe tilbake i oppslutning sammenlignet med målingen i august, men holder fortsatt markert avstand ned til Arbeiderpartiet. 

Bakgrunnen for at partiet klarer å ligge høyt på målingene, er fortsatt høy lojalitet blant egne velgere, og at det mottar mange nye velgere fra flere andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men Høyre tar også velgere fra borgerlige partier, som Venstre og Fremskrittspartiet. Utvekslingen av velgere mellom Høyre og Frp har imidlertid jevnet seg noe ut i det siste.

Arbeiderpartiet løfter seg ikke

Arbeiderpartiet greier fortsatt ikke å løfte seg noe særlig. Partiet ligger nesten 9 prosentpoeng bak Høyre. Arbeiderpartiet får på målingen vel 20 prosent oppslutning. Det er bare noen tiendedeler opp fra forrige måned.  

Forklaringen på dette er fortsatt lave lojalitetstall, og store velgeroverganger til andre partier – som for eksempel Høyre og Fremskrittspartiet. Bare vel halvparten av Ap-velgerne fra 2021 vil stemme på Arbeiderpartiet igjen, og mellom 15 og 16 prosent melder denne gang overgang til Høyre og Frp. Overgang av velgere til partiene Rødt og SV har imidlertid nærmest stanset opp.

Nedgang for Senterpartiet

Senterpartiet går noe ned i september-målingen sammenlignet med tallene fra august. Men partiet ligger likevel over nivået som vi registrerte i vårmånedene, da partiet lå på en oppslutning på 5- og 6-tallet på stortingsvalg-barometeret.  Senterpartiet har fortsatt lave lojalitetstall og til dels store velgeroverganger til andre partier – både til høyre og venstre for seg.

Stabilt høyere for Fremskrittspartiet

I forhold til siste måling før sommeren har Fremskrittspartiet styrket seg, og holder nå et stabilt nivå på vel 12 prosents oppslutning. Forklaringen er brukbare lojalitetstall, og en del velgeroverganger fra andre partier – særlig fra Ap, Sp og Høyre denne gang. Men partiet mister også noen velgere – spesielt til Høyre og Industri- og næringspartiet (INP).

Stabilt for SV – nedtur for Rødt

I forhold til august-målingen holder oppslutningen om SV seg stabilt på vel 7 prosent. Men dette er nok en del lavere enn det vi registrerte på forsommeren, da partiet oppnådde vel 9 prosents oppslutning. Lavere lojalitet blant egne velgere er nok hovedforklaringen på dette.

Rødt lå på vel 6 prosents oppslutning på stortingsvalg-barometeret på forsommeren. Partiet fikk seg en liten smell etter sommerferien da det var kjent at partileder Bjørnar Moxnes måtte gå av etter solbrille-saken. September-målingen bekrefter nedgangen for partiet, og partiet får nå vel 4 prosent på barometeret. Forklaringen på denne nedgangen er større velgeroverganger til SV, og færre overganger fra andre partier – som for eksempel SV, Ap og Sp.

Kampen mot sperregrensen

I 2021 var det fire partier som lå farlig nær sperregrensen på 4 prosent. Venstre og Rødt karret seg over og fikk 8 stortingsmandater hver, mens KrF og MDG havnet like under 4 prosentstreken og måtte nøye seg med 3 mandater hver på Stortinget. Partibarometeret for september viser som august-målingen at alle de fire partiene er over 4 prosents oppslutning. Venstre og Rødt har holdt seg stabilt over 4 prosent lenge, mens det har svingt over og under for MDG og KrF.

KrF kan vise til høy lojalitet blant egne velgere, men sliter fortsatt med å tiltrekke seg velgere fra andre partier. MDG har lavere lojalitet, men får en del velgeroverganger fra andre. Velgerovergangen kommer som regel fra SV og Venstre, men vi registrerer også betydelig overganger fra Arbeiderpartiet denne gang.

Jokeren INP

Industri- og næringspartiet (INP) har overrasket mange i løpet av våren og sommeren med relativt solide innhogg i velgermassen. Partiet har gjort det spesielt godt på målinger – og også nå ved kommunevalget – i mange kommuner rundt om i landet. Partibarometeret for september viser en nasjonal oppslutning på noe under 3 prosent, men partiet har i løpet av våren og forsommeren hatt noteringer på godt over 3 prosent – og altså ikke så langt under sperregrensen på 4 prosent.