Valgårets siste nasjonale måling før valgdagen viser fortsatt store bevegelser i velgermassen. Men det kan se ut til at velgerne nå begynner å bestemme seg, og det kan gå mot regjeringsskifte på mandag. Høyre faller under 20 prosent og ser 18-tallet, mens Arbeiderpartiet løfter seg og nærmer seg resultatet fra 2017.

Høyre-nedtur

Høyre må tåle et tilbakeslag med minus 2 prosentpoeng i innspurten av valgkampen. Det er naturlig å trekke frem regjeringens melding om endret olje-skatt som forklaring på denne nedturen. Lokale målinger i de såkalte «olje-fylkene» viser at Høyres tilbakegang er størst i de disse regionene.   

Bakgrunnstallene viser at Høyre taper mange velgere til Arbeiderpartiet nå. Nær 90.000 Høyre-velgere fra 2017 vil nå velge Arbeiderpartiet. Men Høyre må også tåle store velgeroverganger til Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre. Riktignok får Høyre noen overganger fra nettopp disse partiene, men nettotapet er likevel betydelig.

Arbeiderpartiet går frem igjen

Arbeiderpartiet måtte tåle en nedtur i forrige uke. Denne uken er partiet tilbake på nivået for 14 dager siden. Valgresultatet fra 2017 er nå i sikte.

Forklaringen på fremgangen er først og fremst velgeroverganger fra Høyre, og en sterk mobilisering av nye velgere som ikke stemte i 2017. Den siste gruppen utgjør mange unge velgere, og er nok en mer usikker gruppe enn eldre velgere.

SV-stabilitet

SV lander på den siste målingen på vel 9 prosents oppslutning. Det er litt tilbake i forhold til målingen i forrige uke, men partiet har stabilisert seg på et klart høyere nivå enn valgresultatet fra 2017.

Bakgrunnstallene viser at SV får flest velgere fra Arbeiderpartiet. Over 55.000 velgere som stemte Arbeiderpartiet i 2017, sier de nå vil stemme SV. På den andre siden øker overgangen fra SV til Rødt. Nær 15 prosent av SV-velgerne fra 2017 oppgir nå at man vil stemme Rødt.

Senterpartiet sliter fortsatt

Senterpartiet opplevde en dramatisk nedgang tidlig i valgkampen. Denne målingen viser nok en gang et 11-tall for partiet. Bakgrunnstallene viser at Senterpartiet har en lavere lojalitet blant egne velgere enn det partiet hadde i vinter og på forsommeren. Samtidig stagnerer overgangen av velgere fra andre partier, spesielt fra Fremskrittspartiet denne gang.

Frp-oppsving

Samtidig som Høyre opplever tilbakegang får Fremskrittspartiet et oppsving. På to uker har partiet gått frem 3 prosentpoeng, og stabiliserer seg nå på et godt 12-tall.

Forklaringen er bedre lojalitetstall blant egne velgere og økende velgeroverganger fra Høyre. I tillegg ser vi nå klart færre velgeroverganger til Senterpartiet. Dette fører til at Fremskrittspartiet passerer Senterpartiet som landets tredje største parti.

 Kampen mot sperregrensen

Kampen mot sperregrensen har stått mellom fire partier. Denne kampen ser ut til å tilspisse seg. Denne gang er det kun Venstre som så vidt kommer under sperregrensen. Både Rødt og KrF går frem, slik at begge er over sperregrensen på 4 prosent. Rødt er over med størst margin. Store velgeroverganger fra SV gjør at partiet oppnår 6 prosents oppslutning.

For Miljøpartiet De Grønne viser tallene at det kan bli mer «neglebiting» i kampen for å passere sperregrensen. Partiet har hatt en klar nedadgående tendens de siste 14 dagene.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen gir 42 mandater til regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF. I tillegg får Frp 22 mandater. Øvrige partier på Stortinget får 105 mandater. Det rødgrønne alternativet med Ap, Sp, og SV får til sammen 86 mandater.

Venstre får kun 2 mandater, som direktemandater fra Oslo og Akershus.

Partibarometer for september 2021 II