Fortsatt svakt for regjeringspartiene
Partibarometeret for februar viser stor stabilitet. Regjeringspartiene sliter fortsatt med å komme seg opp på et høyere nivå. Tallene viser at Arbeiderpartiet fortsatt har en oppslutning på under 20 prosent. Senterpartiet ligger på en oppslutning på 5-6 prosent -altså mer enn en halvering siden stortingsvalget 2021.
Den viktigste forklaringen er lav lojalitet blant velgerne som stemte på regjeringspartiene i 2021, og store velgeroverganger til Høyre. Nærmere 130.000 velgere melder overgang fra Arbeiderpartiet til Høyre. Overgangen fra Senterpartiet til Høyre viser nærmere 50.000 velgere. I tillegg viser underlagsmaterialet at over 30.000 velgere melder overgang til Fremskrittspartiet. Trøsten er at mange velgere som stemte på regjeringspartiene i 2021, har «satt seg på gjerdet». Over 25 prosent av dem som stemte på disse to partiene, er nå usikre på hva man skal stemme.
Høyre fortsatt klart størst
Høyre på sin side befester stillingen som det klart største partiet i Norge. Bakgrunnen for at partiet klarer å ligge stabilt høyt på målingene, er høy lojalitet blant egne velgere, og at det mottar mange nye velgere fra flere andre partier – spesielt fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men det mottar også mange velgere fra borgerlig side. Blant de borgerlige partiene er det størst nettogevinst fra Venstre.
Styrking av venstresiden?
Både SV og Rødt går litt frem på denne målingen. SV stabiliserer seg på vel 9 prosent oppslutning, mens Rødt får vel 6 prosent. Begge partier ligger over oppslutningen fra stortingsvalget i 2021. Begge partiene utgjør venstreopposisjonen i norsk politikk, og høster nok gevinst av at regjeringen for tiden ikke er så populær. De største velgerovergangene kommer nettopp fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet – i tillegg til Miljøpartiet De Grønne som også mister mange velgere til venstresiden.
Fremskrittspartiet er stabilt rundt 13-tallet
Fremskrittspartiet har over lang tid holdt seg rundt 13 prosent oppslutning, og dette gjelder også denne målingen. Partiet konsoliderer således sin oppslutning over valgresultatet fra 2021. Høy lojalitet blant egne velgere, og en fortsatt klar nettogevinst av velgere særlig fra Senterpartiet, men også fra Arbeiderpartiet, bidrar til denne stabiliteten.
Kampen mot sperregrensen
Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne (MDG) sliter også i denne målingen med å komme seg over sperregrensen på 4 prosent. KrF får riktignok en fremgang, men er fortsatt et stykke fra å komme seg over sperregrensen. Miljøpartiet De Grønne havner denne gang under 3 prosent oppslutning, og oppnår dermed kun 1 stortingsmandat fra Oslo. Forklaringen ligger i lav lojalitet blant egne velgere, og lite tilsig av velgere fra andre partier denne gang.
Venstre har etter hvert klart å stabilisere seg over sperregrensen. De fleste målinger gjennom det siste året viser en oppslutning på over 4 prosent. Partiet oppnår samme oppslutning som sist – litt i underkant av 5 prosent. Brukbar lojalitet til Venstre å være, og nettogevinst fra andre partier gjør at Venstre holder på oppslutningen fra sist.
Mandater til Stortinget
Mandatberegningen basert på dagens partibarometer gir 46 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 94 mandater, og ville hatt flertall.
KrF får direktemandat fra Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, mens MDG får 1 direktemandater fra Oslo.
Partibarometer for februar 2023
Parti | Stortingsvalget 2021 | Sep.22 | Okt.22 | Nov.22 | Des.22 | Jan.23 | Feb.23 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Høyre | 20,4 | 30,2 | 30,0 | 32,0 | 32,8 | 30,1 | 32,4 |
Ap | 26,3 | 19,8 | 20,0 | 18,5 | 18,2 | 19,2 | 18,6 |
Frp | 11,6 | 12,7 | 13,1 | 11,9 | 13,4 | 13,1 | 12,8 |
SV | 7,6 | 8,9 | 9,8 | 8,5 | 9,3 | 8,7 | 9,5 |
Rødt | 4,7 | 6,5 | 7,0 | 6,1 | 7,2 | 5,8 | 6,3 |
Sp | 13,5 | 6,0 | 5,5 | 6,6 | 4,5 | 6,9 | 5,3 |
Venstre | 4,6 | 4,9 | 4,1 | 5,0 | 3,6 | 4,8 | 4,8 |
KrF | 3,8 | 3,3 | 2,9 | 3,3 | 3,7 | 2,8 | 3,5 |
MDG | 3,9 | 3,5 | 3,7 | 3,9 | 2,6 | 3,9 | 2,3 |
Andre *) | 3,6 | 4,2 | 3,9 | 4,2 | 4,7 | 4,7 | 4,5 |
*) Gruppen Andre omfatter denne gang 2.3 til Industri- og næringspartiet (INP), 0.7 til Norgesdemokratene, 0.7 til Konservativt, 0.4 til Sentrum, 0.2 til Pensjonistpartiet og 0.2 til Helsepartiet.
Barometeret er basert på 1000 intervjuer. 76 prosent har avgitt svar om partipreferanse. Feltarbeidet er gjennomført 8. – 13. februar 2023 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.
HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver Thore.