Partibarometer for april 2024 – Opptur for Arbeiderpartiet

Deling:

Etter tidenes bunnotering for Arbeiderpartiet i mars får partiet på april-målingen en opptur på mer enn 3 prosentpoeng fremgang. Partiet får en oppslutning på vel 21 prosent. Det er snart to år siden vi kunne se høyere tall enn det. Hovedgrunnen er høyere lojalitetstall og at velgerovergangen til SV har gått tydelig ned.  Samtidig registrerer vi store velgeroverganger fra Senterpartiet til Arbeiderpartiet denne gang.

Men fortsatt er velgerovergangene til Høyre stabilt høye. Nær 80.000 Ap-velgere fra 2021 melder overgang til Høyre.

Fortsatt lavt for Sp 

Det er stabilt lav oppslutning for Senterpartiet. Nok en gang går partiet under 6 prosents oppslutning. Vi registrerer fortsatt lave lojalitetstall og store velgeoverganger til andre partier. Denne gang lekker partiet mye til sin egen regjeringspartner. Godt over 60.000 Sp-velgere fra 2021 melder nå overgang til Arbeiderpartiet. Men det er også store overganger til Høyre. Samtidig ser vi at mange Sp-velgere «har satt seg på gjerdet». Over 30 prosent av Sp-velgerne i 2021 sier de nå er usikre på hva man skal stemme. Det kan være en liten trøst. Mange vil nok tro at det er lettere å mobilisere «gjerdesitterne» når det drar seg til mot valget.

Stabilt høyt for Høyre

Barometeret bekrefter fortsatt høy oppslutning for Høyre. Etter en høst og vinter der fremgang stoppet opp, og vi registrerte tilmed nedgang etter de «berømmelige» aksjehandel-avsløringene, registrerer vi nå stabil oppslutning med høye 20-tall for Høyre. Partiet er således fortsatt det klart største partiet i landet.

Bakgrunnen er høye lojalitetstall og brukbare velgeroverganger fra andre partier – spesielt fra Ap og Sp. Men partiet har også et positivt bytteforhold til Frp i antall velgere.

Nedgang for SV

SV må tåle tilbakegang etter gode tall på over 10-tallet de siste 4 månedene. Partiet får denne gang litt under 9 prosent oppslutning – men ligger fortsatt godt over valgresultatet fra 2021.

Bakgrunnen for at partiet fortsatt ligger over valgresultatet, er brukbar lojalitet blant egne velgere og fortsatt positivt bytteforhold av velgere mot Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Fremskrittspartiet holder koken

Selv om vi registrerer noe tilbakegang i det siste, holder Fremskrittspartiet seg på over 13 prosent oppslutning – og ligger stabilt over valgresultatet for snart tre år siden. Viktigste forklaring er gode lojalitetstall og velgeroverganger fra flere partier. Det er fortsatt størst nettoovergang fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Samtidig har man klart å begrense tapet av velgere til det nye Industri- og næringspartiet (INP).

Kampen mot sperregrensen

I 2021 var det fire partier som lå farlig nær sperregrensen på 4 prosent. Venstre og Rødt karret seg over og fikk 8 stortingsmandater hver, mens KrF og MDG havnet like under 4 prosentstreken og måtte nøye seg med 3 mandater hver på Stortinget.

I lengre tid har vi sett at Venstre og Rødt har holdt seg stabilt godt over sperregrensen. For KrF og MDG har det vært mer jojo-tilværelse – med perioder både over og under sperregrensen. Denne gang er MDG såvidt over 4-tallet, mens KrF havner på 3-tallet igjen. Det kan se ut til at kampen mot sperregrensen først og fremst vil dreie seg om disse to partiene frem mot neste års stortingsvalg.

Hva med INP?

Industri- og næringspartiet (INP) overrasket mange i løpet av våren og sommeren i fjor med relativt solide innhogg i velgermassen. Partiet gjorde det også godt ved kommunevalget i mange av kommunene – særlig på Vestlandet. På flere nasjonale målinger hadde partiet over 4 prosent oppslutning. Etter kommunevalget har imidlertid partiet blitt ridd av uenigheter og intern uro, og stridighetene toppet seg i slutten av januar da lederen for partiet trakk seg og startet et nytt parti. INP får denne gang under 2 prosent oppslutning, og oppnår således ingen mandater til Stortinget.

Mandater til Stortinget

Mandatberegningen gir 50 mandater til regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De borgerlige opposisjonspartiene (Høyre, Frp, Venstre og KrF) får til sammen 85 mandater, noe som ville gitt flertall.

KrF får 1 direktemandat fra Vest-Agder og 1 direktemandat fra Rogaland.

Partibarometer for april 2024
Parti Stortingsvalg 2021 Nov.23 Des.23 Jan.24 Feb.24 Mar.24 Apr.24
Høyre 20,4 26,9 26,8 26,2 27,4 28,5 28,4
Ap 26,3 18,4 18,4 20,5 19,1 17,9 21,2
Frp 11,6 13,3 12,4 13,5 14,7 14,4 13,4
SV 7,6 9,3 11,8 10,7 11,0 10,2 8,9
Rødt 4,7 5,4 4,9 5,4 4,8 5,6 6,9
Sp 13,5 6,4 6,3 7,6 5,1 6,1 5,7
Venstre 4,6 6,8 5,7 5,9 5,8 5,8 5,5
MDG 3,9 3,5 3,6 3,5 3,7 3,6 4,1
KrF 3,8 4,7 4,2 4,1 4,1 4,4 3,3
INP 0,3 3,6 4,2 1,7 2,9 2,2 1,6
Andre *) 3,3 1,7 1,7 0,9 1,4 1,3 1,0

*) Gruppen Andre omfatter denne gang 0.3 til Pensjonistpartiet, 0.3 til Konservativt, 0.1 til Norgesdemokratene, 0.1 til Partiet Sentrum, 0.1 til Liberalistene og 0.1 til Kleppelista.

 

Barometeret er basert på 1001 intervjuer. 74 prosent har avgitt svar om partipreferanse.  Feltarbeidet er gjennomført 3. – 8. april 2024 ved telefonintervjuing. Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 2021. 

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

HER kan du også lese VG-artikkelen hvor tallene har blitt publisert og kommentert av vår faglige rådgiver.

Melding til Thore Gaard Olaussen